Lærer må lage eget undervisnings­materiale: – Hun finner på så mye gøy!

Se for deg at du er lærer, og at du skal undervise i et språk elevene ikke kan i det hele tatt.

Men så finnes det ikke nok materiale til opplæringen.

Sånn er det hvis du skal undervise i samiske språk.

Maria Hind Thomassen og Sanna Wirkola Flage begynte å lære seg nordsamisk i høst.

Ingen av jentene kan språket fra før.

Læreren deres, Else Kristine Eira, må lage mye av opplegget og materialet selv.

Det gjør undervisningen ekstra givende for elevene.

Men for Else Kristine er arbeidet mer krevende enn det burde være.

Denne uken har Sametingets plenum diskutert det enorme behovet for samiske læremidler.

Men det har ikke vært helt enighet om hvordan mangelen på læremidler skal løses.

Kan gå utover elevene

Sanna og Maria er glade for at det er Else Kristine som underviser i nordsamisk.

– Vi er veldig heldige! Vi kan gjøre morsomme ting samtidig som vi lærer, understreker Sanna.

– Hun finner på så mye gøy som gjør at det er gøy å lære samisk, skyter Maria inn.

Alle er nok ikke like heldige, mener jentene.

De mener det kan gå utover opplæringen når lærere selv må finne og lage læremidler.

– Det er veldig dumt at lærere må legge så mye arbeid og tid i å finne ut hva undervisningen skal inneholde, sier Sanna.

– Så kan det gå utover elevene, sier Maria.

– Det er sikkert ikke like enkelt for alle lærere, og det er ikke sikkert alle elever får god nok tilrettelegging for å lære seg samisk, legger hun til.

Må jobbe kreativt

Else Kristine legger opp undervisningen nettopp for at den skal være morsom.

Hun må hele tiden finne og lage nytt innhold som kan brukes til opplæringen.

Det gjør arbeidet hennes veldig tungt.

– Jeg må jobbe veldig kreativt. Det betyr også at det blir ekstra mye arbeid på meg, opplyser hun.

Hun er tydelig på at elevene må få jobbe med praktisk arbeid.

Det er det som gir motivasjon.

– Om jeg bare skulle stått foran i klasserommet og snakket, så ville det blitt veldig kjedelig, sier hun.

I klasserommet hennes sitter ikke elevene passive og mottar informasjon.

De leker, spiller, snakker og diskuterer.

Det er sånn elevene hennes liker det.

Hun forteller at elevene er dyktige og lærer utrolig raskt.

Etter kort tid har de behov for nye utfordringer.

– Hvis du kunne gjort noe med situasjonen innenfor samiskspråklig opplæring, hva ville du gjort?

– Jeg ville bevilget mer penger til læremidler. Læremidler som går til praktisk arbeid, det er min drøm, svarer hun.

Forslag på løsning

Sametinget har denne uken jobbet med plan for utvikling av samiske læremidler.

De to største partiene, Nordkalottfolket (NKF) og Norske Samers Riksforbund (NSR) har ikke vært helt enige om hvordan læremiddelsituasjonen for samiske språk bør løses.

Større bevilgninger

Sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) har blant annet oppvekst og utdanning som ansvarsområde.

Hun forklarer at Sametinget trenger større bevilgninger fra staten for å kunne dekke alle de behovene som er innenfor samiskspråklig opplæring.

– Regjeringen må ta et større ansvar for å sikre at samiske barn har tilgang på læremidler, konstaterer hun.

– Gode samiske læremidler som støtter elevenes læring er avgjørende for at elevene skal få et godt læringsutbytte

Maren Benedicte Nystad Storslett

Sametingsråd

Enige med Sametinget

Statssekretær ved Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar, forteller at Sametinget i utgangspunktet har midler til å utvikle samiske læremidler.

Videre sier hun at bevilgningen til dette formålet har blitt styrket over flere år.

– Når det er sagt, så er vi enige med Sametinget i at det er en utfordring med tilgang til samiske læremidler, sier Skaar.

Utfordringene statssekretæren sikter til er mangel på samiske læremiddelforfattere, utviklere og oversettere.

– Vi har derfor foreslått i statsbudsjettet for 2025 at læremiddelsituasjonen for samiske læremidler skal utredes, opplyser hun.

Vil snakke samisk med bestemor

Sanna og Maria er takknemlige over å ha en lærer som er så engasjert, som selv velger å lage læremidler for at elevene skal få den beste opplæringen.

Det gir læreglede.

– Jeg syns det er veldig viktig å ha samisk undervisning, for jeg har veldig lyst å lære meg samisk, sier Maria.

Hun har hytte i Kautokeino kommune, med samisktalende hyttenaboer.

De skulle hun mer enn gjerne snakket samisk med.

Sanna syns det er veldig fint å lære mer om den samiske kulturen.

I hvert fall siden hun har en bestemor i Karasjok.

– Det hadde vært kult om jeg kunne snakket samisk med henne, sier Sanna.