Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_ad47698804dffa7744bd1e594a439a60, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Lager nytt «supervåpen» - NorwayToday

Lager nytt «supervåpen»

20 hours ago 3

– Ukraina angripes hver dag, særlig fra luften mot store byer og ved frontlinjen. For mange av de russiske missilene går gjennom og tar mange liv. Det er derfor ekstremt viktig å bygge et system som kan beskytte mot også ballistiske missiler, sier Aslak Sverdrup, sjef for Kongsberg Ukraina, til VG.

Han snakker om det nye systemet Kongsberg-Gruppen er i ferd med å utvikle sammen med ukrainsk forsvarsindustri. Målet er å utvikle et såkalt flerlagsluftvern, som kan beskytte mot alle trusler fra luften, på rekordtid.

Mye er hemmelig rundt når det nye våpensystemet skal være klart, og hvem som jobber med det.

Men Kongsberg-gruppen har hatt tett kontakt med myndigheter og har flere partnere i ukrainsk forsvarsindustri, forteller toppsjef Eirik Lie i Kongsberg til VG.

– Vi jobber med å sikre at Nasams blir et fullspekter luftvernsystem. Det betyr at det dekker hele spekteret av trusler fra luften, og at vi kan ta ned alt fra mindre droner til taktiske ballistiske missiler.

Ringte til Støre

2. juni ble Ukraina angrepet med 656 droner og 73 missiler. 23 ukrainere ble drept og minst 150 såret.

Dagen etter ringte president Volodymyr Zelenskyj til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) , som forberedte seg på en fjelltur i Lofoten. Temaet var luftvern. «Det er viktig at Norge er klar til å hjelpe oss på dette området», understreket Zelenskyj.

Kan bli Norges nye luftvern

I forrige uke ble alle partiene på Stortinget enige om en ny langtidsplan for Forsvaret. Et av punktene var at mer av Nansen-midlene skal kunne brukes på norsk-ukrainske prosjekter, som dette.

– Det har knapt skjedd i norsk historie at vi i utenrikskomiteen på Stortinget har vært så spesifikt inne og lagt føringer for et prosjekt som dette. Det er fordi vi har klokkertro på det, sier Peter Frølich (H), som leder utenrikskomiteen på Stortinget, til VG.

I vår ønsket Støre-regjeringen å utsette anskaffelsen av mer luftvern til Forsvaret med flere år. Men det gikk ikke Stortinget med på.

Et enstemmig Storting vil nå at regjeringen skal bestemme seg innen 2028 for hvilket langtrekkende luftvernsystem Norge skal kjøpe inn. Og i innstillingen viser de til at dette prosjektet er noe som jobbes med.

– Om det virker i praksis, noe militærindustrien på begge sider mener det faktisk kan, kan Norge ha et ekstra alternativ å velge mellom i 2028, sier Frølich.

– Hele visjonen er at dette er noe vi kan kjøpe inn for Norge, selv om det formelt sett ikke er en beslutning om å favorisere noen leverandør. Disse prosjektene kunne tatt 10–15 år i fredstid – nå kan vi klare det på et år eller to hvis alle drar i samme retning.

Snakket med Zelenskyj

Da de møttes i Tallinn denne uken, tok Zelenskyj og Støre (Ap) opp igjen luftvern-samtalen fra uken før. Alexander Stubb, den finske presidenten, var også til stede.

– Ukraina betaler en høy pris fordi de ikke har et fullgodt forsvar mot de russiske ballistiske missilene. Zelenskyj sier på alle møter at han trenger mer luftforsvar, sier Støre til VG.

– Hvorfor er Norge viktig for Zelenskyjs luftvern?

– Det er en sammenheng her: Vi skal arbeide for å skaffe Norge et langtrekkende luftvern. Her er ukrainske erfaringer viktige. Samtidig er ikke trusselen fra ballistiske missiler fullgodt besvart. Deler av norsk industri er relevant for dette, men jeg tror ikke norsk industri sitter på hele svaret. Derfor er deres kontakter også med andre partnere i NATO, men også med Ukraina, viktig, sier Støre.

Trenger nye forsyninger

Også Zelenskyj kommenterte dette etter møtet med Norge og Finland:

– Russland prøver å kompensere enorme tap på slagmarken med å sende missiler mot våre byer, mot sivil infrastruktur. Derfor er missiler til luftforsvaret alltid vår høyeste prioritet, skrev presidenten på X etter møtet.

– Vi snakket om hvordan Ukraina kan få nye forsyninger øyeblikkelig, men også hvordan vi kan bygge europeiske antiballistiske kapasiteter, la han til.

Uansett hva Norge bestemmer seg for å kjøpe i 2028, kan samarbeidet mellom Kongsberg og ukrainsk forsvarsindustri gi et system som beskytter Ukraina mot russisk terrorbombing, sier Peter Frølich.

Nå er det bare opp til regjeringen å levere, sier han:

– Noe av det første regjeringen må gjøre nå, er å gå sammen med ukrainske myndigheter og legge planen for hvordan dette skal skje. Det trengs en avtale om datautveksling, og at nødvendig utstyr kjøpes inn og leveres til Ukraina. Forventningen min er at de første stegene tas fra norske myndigheters side kvelden 12 juni, eller morgenen 13. juni.

Slik fungerer det

Nasams er et norskutviklet kort- til mellomdistanseluftvern, som Ukraina har hatt stor nytte av for å forsvare seg mot russiske droner og kryssermissiler. Men Ukraina har et sårt behov for langtrekkende luftvern.

På Kongsberg-gruppens kontor på Tjuvholmen peker kommunikasjonsdirektør Ivar Simensen på bilder av dagens NASAMS. Det nye systemet som utvikles i samarbeid med ukrainerne er basert på dette.

– Du har et kommando- og kontrollsenter som er selve hjernen. Den lages av Kongsberg. Så er det missilene i seg selv; det er seks av dem. I dag er det tre forskjellige missiler som brukes, der to av dem har blitt integrert etterpå, sier han.

I tillegg til kommandosenter og missiler består luftvernssystemer av en radar, som oppdager hvor faren er, og en utskytningsrampe. Simensen sier det nye systemet vil kunne plugge inn både missiler og radarer fra ulike andre systemer.

– Har bevist at vi kan

Denne måten å gjøre ting på har også blitt beskrevet som en slags «Frankenstein»-løsning.

– Er det ikke vanskelig å putte deler fra forskjellige systemer sammen?

– Nasams har allerede bevist at vi kan integrere ulike effektorer og radarer. Hele filosofien med Nasams var å ha et design som tillater integrasjon med andre systemer, sier konsernsjef Eirik Lie

Ukraina-sjef Sverdrup legger til:

– I samarbeid med våre partnere i Ukraina ser vi på hvordan man kan videreutvikle Ukrainske missiler til antiballistisk kapasitet og integrere de i vårt kommando- og kontrollsystem, for å overkomme problemet med at verden ikke er i stand til å produsere nok missiler.

Han påpeker at Kongsberg utvikler det nye systemet sammen med partnere i nettopp den ukrainske forsvarsindustrien. Selv om leverandører i andre land ofte vil selge komplette systemer, har ukrainerne både et behov for at dette går raskt, og erfaring med å kombinere ulike systemer.

– De klarer å gjøre ting som vi kanskje har trodd at har vært umulig eller veldig vanskelig, fordi de må.

Takker Norge

Sverdrup sier Kongsberg jobber tett med ukrainske myndigheter, og har kjent til det strategiske behovet over tid.

– I et sånt prosjekt er man helt avhengig av myndighetsstøtte, så vi er selvfølgelig svært positive til at det har blitt løftet frem som et strategisk prosjekt i forsvarsløftet.

Kongsberg-gruppen håper også systemet kan fungere for Norge snart:

– Det at vi gjør dette i Ukraina gjør at vi kan utvikle det mye raskere. De jobber fort fordi de må, men man får også mulighet til å teste ting i praksis. Under en krig blir muligheten til å forstå situasjonen og hente ned data helt annerledes.

Ukrainas ambassadør til Norge, Oleksiy Gavrysh, sier han er svært takknemlig for støtten til Ukraina fra Norge og fra Kongsberg.

Han sier det nye prosjektet er viktig for forsvaret av landet.

– Vi setter stor pris på Nasams og Kongsbergs løsninger i Ukraina under Nansen-programmet. Jeg er glad for at vi kan samarbeide, og for at Ukraina kan dele våre unike erfaringer med Norge. I dette tilfellet er det viktig å ha de riktige verktøyene for å være forberedt.

Read Entire Article