«Lakselobbyen» sett fra kysten

13 hours ago 2

Redaktør Hanne Skartveit i VG ser på laksenæringen fra Oslo, og ser en lakselobby.

Hun ser milliardærer, lobbyister, spøkelser og «amerikanske tilstander».

Fra ordførerstolen på Frøya ser jeg noe annet. Jeg ser et levende lokalsamfunn.

Jeg ser arbeidsfolk som står opp før solen og drar ut på sjøen.

Jeg ser biologer, veterinærer og ingeniører som har gjort en værhard kyststripe til et av verdens mest avanserte matfat.

Les også: Tidenes lobbykampanje

Jeg ser en næring som ble bygget her, av folk herfra, fra de minste kår til noe hele verden vil ha.

Jeg ser hovedkontor, næringsliv, sterke never og kloke hoder.

Og jeg ser barn. Frøya har vokst med nær 20 prosent på ti år, og vi er nå nesten 5 800 frøyværinger, med innflyttere fra hele verden.

Hos oss fylles barnehagene, de tømmes ikke.

Mens fraflytting herjer andre steder, flytter folk hit, fordi her finnes det arbeid.

Det er dette en lønnsom jobb gjør.

Den fyller en barnehage, en skole, et korps, et helt kystsamfunn.

Les også: Flere store lakseselskaper betalte null kroner i lakseskatt i 2023

Uten dialog

Så kom høsten 2022.

Lakseskatten ble varslet nærmest over natten, med tilbakevirkende kraft og uten dialog.

For et vedtak unnfanget i hovedstaden var dette en linje i et budsjett. Men langs kysten startet fakkeltogene.

Og Frøya ble oversvømt av hovedstadspresse som lurte på hvorfor vi gikk i tog for laksemilliardærene.

For hos oss slo det inn som en hammer.

Investeringer ble fryst, prosjekter stanset, også her på Frøya.

Familier som nettopp hadde slått rot, begynte å lure på om jobben fantes neste år.

Det var ikke bare Oslo Børs som ble redd. Det var også folk og familier.

Les også: Ingen endring i lakseskatten – Høyre og Sps forslag slo hverandre ned i Stortinget

Det Skartveit kaller en lakselobby, var helt vanlige arbeids- og familiefolk.

Det var røktere, fiskere, sveisere, fagforeningsledere, frisører, lærere og ordførere langs hele kysten som reiste seg i protest mot Jonas Gahr Støre.

Selv om kampen enda ikke er vunnet, opplever vi nå at vi er blitt hørt.

Havbruket skal, som hovedregelen er i skatteretten, få skatte av faktiske inntekter og kostnader, ikke en normert pris fastsatt av et statsfinansiert prisråd.

Les også: LO og NHO sammen om forlik: Sier ja til lakseskatt

Provosert

Og når noen i hovedstaden forklarer at vi her ute på kysten egentlig bare er lurt av en lakselobby, da provoserer det meg.

Vi er ikke dumme, vi som er folkevalgte eller som bor på kysten.

Vi støtter ikke denne næringen fordi noen har bedt oss om det.

Vi støtter den fordi vi ser hva den gjør, hver eneste dag.

Så til selve skatte- og avgiftsbidraget fra næringen, for fakta fortjener en plass i denne debatten.

Det er en myte at næringen ikke betaler for seg.

Den betaler eiendomsskatt (også på verker og bruk), selskapsskatt, produksjonsavgift, forskningsavgift, eksportavgift, utbytteskatt, formuesskatt på selve tillatelsene, milliarder for auksjonert produksjonsvolum, og på toppen en grunnrenteskatt med en sats på 32,1 prosent.

Kommunene som tilrettelegger allmenningen for etablering av lokaliteter, mottar årlig en kompensasjon som kommer innbyggerne i kommunene til gode.

Ikke minst skaper den attraktive arbeidsplasser i Distrikts-Norge som gjør våre innbyggere til stabile skattytere.

Søkkrik

Og jeg er overbevist om at hvis vi kunne fått beholdt mer av pengene langs kysten, ville vi skapt mer med dem enn det som gjøres i dag.

Jeg er langt fra prinsipielt mot at fellesskapet får sin del.

Men da må vi snakke sant om hva fellesskapet er.

Fellesskapet er frivilligheten, idrettslagene, og bedriftene. Det er gamle, unge og skeive. Og det er Frøya og Hitra, Austevoll og Senja, og hundre andre kystkommuner som lever av og med havet.

Fellesskapet er ikke staten alene, slik man kan få inntrykket av når man leser Skartveit.

Ingen er rikere enn den norske staten.

Men Kommune-Norge er fattig på usubsidierte arbeidsplasser.

Sett fra kysten ser vi en stat som er søkkrik på penger.

Som kjenner prisen på alt.

Men ikke verdien av en lønnsom jobb i en liten kommune langt fra Oslo.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article