Lånestopp i rentemarked: – Det har vært et lite blodbad

Renteuro rammer risikabelt lånemarked. DNB-topp sier «mer enn en håndfull transaksjoner» er satt på pause.

UROLIGE DAGER: Renteforvalter Erik Hagerup ser for seg bedring i det nordiske høyrentemarkedet etter uroen. Foto: Jon Ingemundsen / Stavanger Aftenblad

– Akkurat nå er det ingen nye dealer i markedet, sier forvalter Martin Lapin Larsen til E24.

– Alle potensielle nye lån har nok blitt utsatt på ubestemt tid, sier han.

Han forvalter fondet Heimdal Høyrente sammen med Erik Hagerup. Fondet investerer i selskapslån i den mer risikable delen av rentemarkedet, kalt høyrenteobligasjoner eller high yield på engelskhøyrenteobligasjoner eller high yield på engelskEn obligasjon er et gjeldsbrev man kan investere i og som beviser at du har lånt ut penger. Som investor får du renter på beløpet. Såkalte høyrenteobligasjoner beskriver obligasjoner som er utstedt av selskaper med middels eller lav kredittverdighet. De gir høyere rente, men er også mer risikofylte..

– Det har vært et lite blodbad, i den forstand at prisene har falt kraftig i hele high yield-markedet, sier Hagerup.

Fallende priser på rentepapirene i høyrentemarkedet innebærer at den effektive renten har gått opp, noe som gjør at det blir vanskeligere for bedriftene å hente ny kapital.

– Hele markedet stoppet opp

Det bekreftes av Peter Behncke, leder for DNBs investeringsbank.

– Vi hadde mer enn en håndfull transaksjoner som vi satt på pause, sier han.

– Hele markedet for nyutstedelsernyutstedelserSelskaper som tar opp nye lån i markedet. har stoppet opp som følge av uroen.

Han kaller det en «naturlig pause».

– Fordi risikopåslagetrisikopåslagetDen ekstra renten investor krever for å kjøpe rentepapiret fremfor å ha pengene i tryggere plasseringer. som investor vil kreve for å kjøpe verdipapiret istedenfor å sitte med cash, vil være slik at det ikke er aktuelt for selskapet å utstede lån.

Offshorerederiet Dof meldte i slutten av mars om planer for å låne penger i rentemarkedet.

– Det er ikke lagt på is, men det er ikke noe som kommer før påske. Markedsforholdene for utstedelse av nye obligasjoner er endret som følge av uroen. Akkurat nå er det ikke hensiktsmessig å gjøre en slik transaksjon, sier investorkontakt Eirik Vardøy.

– Den planlagte tidslinjen har blitt litt endret, men det er fortsatt aktuelt å gjennomføre. Forholdene ble endret over natten, så det er nok flere som har justert kurs på planene, sier han.

Det har vært store bevegelser i mange deler av rentemarkedet etter markedsuroen som ble utløst av president Donald Trumps tollkaos.

I USAs statsrentemarked, verdens største og historisk sett regnet som en trygg havn, har utslagene lignet på det man så under krakket i 1987, ifølge investeringsdirektør Pål Ringholm.

– Snudde kraftig

I etterkant av president Donald Trump u-sving om tollsatser snudde markedet kraftig, ifølge forvalterne.

– Når det er turbulens går likviditetenlikviditetenHandelsvolumet i markedet ned, og da faller prisene mye. Når har de falt mye, men med en gang det stabiliserer seg, snur det, sier Hagerup.

Hagerup sier at høyrentemarkedet fungerte, altså at det gikk an å handle, tross turbulensen.

• Ifølge Heimdal-forvalter Larsen har kredittpåslagetkredittpåslagetDen ekstra renten investorene krever for å kjøpe høyrenteobligasjoner fremfor sikre rentepapirer, kalles kredittpåslaget. i det nordiske høyrentemarkedet steget med rundt 1,2 prosentpoeng så langt i år.
• I det europeiske og amerikanske høyrentemarkedet er kredittpåslagene opp henholdsvis 0,9 og 1,5 prosentpoeng siden nyttår, ifølge Larsen.

– Hvis man sammenligner med under pandemien, var det mye større bevegelser da, men i et normalt marked er dette ganske store bevegelser.

– Det er fremdeles stor usikkerhet. Disse tollene er midlertidig pauset, og man skal gjennom forhandlingsrunder. Vi vet ikke hva utfallet av de blir, sier han.