Lei av at Ullern settes i bås

Som elev på Ullern videregående skole er det frustrerende å se hvordan skolen vår gang på gang blir fremstilt i mediene.

Privat

Tirsdag 11. februar kl. 15:52

Dette er Ullern-debatten:

1. VGs kommentator Shazia Majid har vært på besøk på Ullern videregående skole i Oslo.
2. I en kommentar i VG skriver hun om en ungdomskultur med «Karakterpress, sexpress, drikkepress, utseendepress – og det som styrer hverdagen aller mest – presset om å passe inn i et strengt sosialt hierarki».
3. «Vestkantens egen form for negativ sosial kontroll», kaller hun det.
4. Elise Roede, som er elev på skolen, er blant dem som reagerte på beskrivelsene, og i et leserinnlegg i VG forteller hun hvorfor hun ikke kjenner seg igjen i det Shazia Majid skriver.
5. «Ja, vi har våre utfordringer, men det har alle skoler. Å henge ut en enkelt skole på denne måten er bare så utrolig urettferdig», skriver Elise Roede.
6. Kontakt VGs «Ung debatt»-redaksjon på: ungemeninger@vg.no

Vi blir ikke fremstilt som en skole med ambisiøse, hardtarbeidende elever, men som en overfladisk arena for mobbing og ekskludering.

VGs Shazia Majids kommentar om Ullern føyer seg inn i rekken av artikler som setter oss i bås uten å faktisk prøve å forstå hverdagen vår.

Det verste er hvordan ting blir satt helt ut av kontekst.

Ja, det finnes et prestasjonsmiljø på Ullern, men det betyr ikke at vi alle går rundt og dømmer hverandre ut fra hva vi har på oss eller hvor vi bor.

KJENNER SEG IKKE IGJEN: «De som skriver disse sakene, plukker ut enkelthistorier og vinkler dem på en måte som skaper et bilde av et skolemiljø som mange av oss ikke kjenner oss igjen i», skriver Herman Toftdahl Økern. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / VG

Små detaljer blåses opp til å bli kjernen av hvordan det er å være elev her, mens nyanser og individuelle forskjeller forsvinner helt.

Når mediene konstruerer en fortelling der Ullern-elever enten er kaldt beregnende eller ofre for et umenneskelig press, gir det et feil bilde av hvem vi er.

Det er ingen hemmelighet at det finnes press på Ullern – akkurat som på alle andre skoler.

Men å redusere skolemiljøet vårt til et systematisk hierarki der folk enten passer inn eller blir ekskludert, er en grov forenkling.

Det er også et eksempel på hvordan vestkantungdom stadig blir fremstilt som en homogen gruppe som er mer opptatt av merker og status enn noe annet.

<-Shazia Majid

VGs kommentator besøkte Ullern videregående skole, og skrev om det hun oppfattet som et miljø preget av blant annet press, sexisme og hierarki. Det har skapt stor debatt om skolemiljøet.

Samtidig vil jeg ikke si at det ikke finnes utfordringer. Det gjør det, og det er viktig å snakke om press, sosiale strukturer og utenforskap.

Men måten det blir fremstilt på, og hvordan VG velger å trå inn i debatten, gjør ingenting annet enn å forsterke problemet.

Når skolen vår blir omtalt som en kald og kynisk arena, skaper det ikke en konstruktiv samtale – det skaper mer avstand.

I stedet for å åpne opp for dialog, setter det oss i forsvarsposisjon.

Hvordan skal vi kunne snakke åpent om utfordringer når alt vi sier blir vridd til å passe inn i et forhåndsbestemt narrativ om vestkanten?

Sannheten er at ungdom tilpasser seg miljøet sitt, uansett hvor de bor.

På samme måte som noen kler seg i dyre merkeklær på Ullern, kan man se ungdom andre steder i Oslo med fargerikt hår og piercinger.

Begge deler er en form for sosial tilpasning, men forskjellen er at den ene gruppen blir sett på som konforme og overfladiske, mens den andre blir hyllet for sin individualisme.

Hvorfor er det slik?

I stedet for å lete etter feil hos ungdom, bør mediene heller prøve å forstå oss.

Tekster som denne skaper en kunstig avstand mellom oss. Det bidrar til fordommer, klasseskiller og en stereotyp oppfatning av vestkantskoler som kalde og ekskluderende.

Når skal VG begynne å skrive om det positive ved ulike skoler i Oslo, uten å vri det til en sensasjonell fortelling om skillelinjer og utenforskap?

Kanskje jakten på klikk ikke er så forskjellig fra ungdommens jakt på bekreftelse.