– Jeg vokste opp i en helt vanlig, verdslig verden. Jeg kjente bokstavelig talt ingen praktiserende kristne, forteller Leonard.
Gjennom ungdomsskolen og videregående kalte han seg en «bastant ateist». Vitenskapen var bevisene han trengte for at det ikke fantes noen Gud.
På folkehøyskolen ble fordommene han hadde om kristne utfordret av lærerne.
Men etter et år i Forsvaret skjedde det noe.
Han møtte kristne han oppfattet som «kule», og nysgjerrigheten ble tent. Virkeligheten ble mye mer enn hva vitenskapen kunne beskrive.
Svarene fant han først ikke i kirken, men på skjermen.
Sosiale medier ledet Leonard til å utforske en litterær verden om kristendom.
Foto: Jonas Bjørnseth / NRK«Sosiale medier-fasen»
I åtte måneder befant Leonard seg i det han kaller sin «sosiale medier-fase». Han begynte å utforske kristendommen via Instagram og YouTube.
Algoritmene serverte ham videoer av kristne «apologeter» – folk som bruker logikk og argumentasjon for å forsvare troen.
– Sosiale medier gjorde sin viktigste oppgave: jeg ble overbevist om at troen var sannsynlig. Det fikk meg til å plukke opp Bibelen og faktisk oppsøke en kirke, sier han.
Ifølge Heine Alexander Holmen, instituttleder for filosofi- og religionsvitenskap ved NTNU, er ikke Leonards reise unik.
Holmen ser på religiøs søking som en naturlig motvekt til den digitale hverdagen som de unge allerede kjenner til.
Foto: Øyvind Haugen– I møte med støyen fra et utall meninger på sosiale plattformer, kan det religiøse gi en ro. Mange søker klare rammer for livet i en tid hvor informasjon har blitt til støy, sier Holmen.
Også i St. Olav Domkirke i Trondheim merker prestene at nye mennesker dukker opp.
– Det er ikke sånn at vi dobler eller tredobler størrelsen. Det foregår på en gradvis skala, men det foregår stadig vekk, sier sogneprest Florian Pletscher.
– Oppgaven vår er å hjelpe de unge og gi dem et koordinatsystem. Mange lurer på hvordan troen henger sammen, også med det de opplever her i huset, sier Pletscher.
Foto: Jonas Bjørnseth / NRKHan forteller at nye mennesker ofte tar kontakt etter en messe.
– En ungdom kan banke på døra og si: «Jeg har aldri vært her før. Jeg skulle gjerne vært med i messen på søndag. Kan noen hjelpe meg?» Det opplever jeg veldig ofte.
Jakten på det ekte
Da Leonard først begynte å gå i kirken, søkte han etter autoritet.
Han forteller at han endte opp i en katolsk messe, og opplevde noe unikt som han ikke fant i andre kirker.
– Jeg har aldri opplevd en så urokkelig fred som i den messa. Vi drar ikke dit for å bli underholdt, vi drar dit for å ære Gud. Det er noe ærbødig over det som appellerte til meg, forklarer Leonard.
Leonard står stadig som ministrant og hjelper presten under messene.
Foto: Jonas Bjørnseth / NRKPletscher møter mange unge med ulike bakgrunner.
– Det finnes så mange veier til Gud som det finnes mennesker, sa pave Benedikt en gang. Alle har sin personlige historie, sier han.
– Vi møter ungdom fra alle slags bakgrunner. Helt udøpt, fra helt sekulære hjem, eller med bakgrunn i Den norske kirke.
Flere trekker til katolisismen
Utenfor Den norske kirke er den katolske kirken det største kristne trossamfunnet i Norge. Der ser man også en vekst på bare ti år.
Antallet medlemmer økte fra 95.655 i 2015 til 168.220 i 2025. Det er en økning på 76 prosent.
Ifølge Holmen kan søken mot tradisjonelle former for tro også være en motreaksjon i samtiden.
– Å gå til det kristne nå er en motreaksjon. Tidligere har man kanskje søkt mot østlig religiøsitet, men nå søker man tilbake til den norske og europeiske tradisjonen. Det kristne bildet ligger der som en tilgjengelig grunnvoll, sier Holmen.
Troen på nettet
Mange av dem som oppsøker kirken, har først møtt troen på nettet.
På TikTok og andre plattformer finnes det også kristne influensere som forklarer troen i korte videoer.
En av dem er Signe Marie Fidje Store, som driver TikTok-kontoen «BareforJesus» med 10.000 følgere.
– Bibelen er ikke en hemmelig bok. Den er åpen for hvem som helst, forteller Signe.
Foto: Signe Marie Fidje Store– Jeg opplever absolutt at flere oppdager tro gjennom sosiale medier. Jeg er jo egentlig et resultat av det selv også, og jeg kjenner flere som har kommet mer den veien, sier hun.
Hun mener sosiale medier kan gjøre kristen tro mer tilgjengelig for mennesker som ellers ikke ville oppsøkt en kirke.
– Det er mange som har spørsmål om tro, men som kanskje ikke har kommet seg ut i kirka. Da kan man gjøre det litt lettere tilgjengelig ved at man har det på TikTok.
Samtidig understreker hun at sosiale medier ikke kan erstatte fellesskapet i en kirke.
– Du får ikke hele dybden av en kristen tro bare gjennom sosiale medier. Bibelen sier jo at vi skal prioritere fellesskap. Det holder ikke bare å ha kontakt med folk på nett, du må også møtes fysisk.
Broen til kirken
Pletscher mener det viktigste er å bygge bro mellom troen folk møter digitalt og det de møter i kirken.
– Når folk kommer hit og har lært om troen på nettet, er det viktig å slå en bro mellom det de synes er fascinerende på nett, og det som faktisk er her. At de blir en del av et fellesskap.
Sosiale medier kan gi korte og sterke budskap, men ikke alltid sammenheng.
– Sosiale medier gjør ikke troen nødvendigvis overfladisk, men veldig forkortende. Man får kanskje 30 sekunder på TikTok. Men troens liv fungerer ikke sånn.
Samtidig mener han at plattformene også kan åpne en dør.
– Man trenger ikke banke på prestekontoret og snakke med en «skummel prest». Man kan informere seg om troen på sofaen. Det er jo fantastisk.
Kulturell motvekt
Holmen peker på at kristendommen også kan gi en følelse av verdi i en tid preget av uro og fremtidsfrykt.
– Mange har dystre tanker om menneskeheten i dag. Da er tanken om at mennesket har en «guddommelig gnist» behagelig. Det understreker menneskets betydning i universet midt i alt det mørke, sier han.
Pletscher er mer skeptisk til å beskrive tro som en trend.
– Jeg tror ikke dette er et kulturelt fenomen eller en trend. Tro er ikke å gå i kirken én sesong, og så neste år drar man til India for å bade i Gangeselva.
Han mener tro snarere svarer på et dypere behov.
– Troen svarer på en lengsel som kan bedøves en stund, men som er der uansett.
– Samfunnet og kulturen i dag har fokusert på frigjøring i en vid forstand: at du skal frigjøre deg fra alt av regler og tviler. Men det gir jo ikke sann frihet, forteller Leonard.
Foto: Jonas Bjørnseth / NRKSann frihet
For Leonard handler ikke kristendommen om å miste frihet, men om å finne de riktige reglene å leve etter.
– Hvis man fjerner alle reglene i fotball, har man teknisk sett mer frihet. Men da blir det jo ikke fotball lenger. Slik er det med Guds bud også: det er rammer som gjør at vi kan blomstre som mennesker.
Selv om sosiale medier var døren inn, har Leonard tatt et radikalt valg for å beskytte troen sin.
Han har slettet alle plattformer og byttet ut smarttelefonen med en enklere modell.
– Det er ironisk. Gud brukte Instagram og TikTok for å nå meg da jeg var limt til skjermen. Men han har også gitt meg friheten til å legge det bort. Nå finner jeg kunnskapen jeg trenger i bøker i stedet.
Publisert 21.03.2026, kl. 22.23















English (US)