Lerøy skal gi laksen kyllingrester

Ved å bruke rester fra kyllingproduksjon som ikke kan gå til menneskemat, skal oppdrettslaksen bli mer bærekraftig.

STORSKALA: Bærekraftsleder i Lerøy, Anne Hilde Midttveit, er stolt over å være tidlig ute med å erstatte noe av soyaen i fôret med kyllingrester i stor skala. Foto: Lerøy

Etter planen vil oppstart av produksjonen av fôr med biprodukter fra europeisk kyllingproduksjon starte til våren, med gradvis oppskalering.

– Det primære fokuset for oss er klimareduksjon og sirkulærøkonomisirkulærøkonomiSirkulærøkonomi er et system der ressurser gjenbrukes og resirkuleres for å minimere avfall og forbruk av nye ressurser, samt at vi blir mindre avhengig av de råstoffene vi har i dag, for eksempel soya, sier bærekraftsleder i Lerøy, Anne Hilde Midttveit, til E24.

Tiltaket skal bidra til lavere miljøpåvirkning for norsk laks, og reduserer karbonavtrykketkarbonavtrykketKarbonavtrykk er et mål på hvor mye karbondioksid (CO₂) og andre klimagasser som slippes ut i atmosfæren som følge av en aktivitet eller prosess. fra fôret Lerøy bruker med opptil 16 prosent. For hele bransjen anslår Lerøy at dette kan bety en reduksjon på opptil 600.000 tonn CO₂ innen 2030.

– Vi er stolte over å være tidlig ute med dette grepet i storskala i Norge, og vi mener at vi må handle nå for å møte fremtidens utfordringer, sier Midttveit.

Hun vil ikke svare på om Lerøy sparer penger på fôrendringen, men understreker at «råvaren er konkurransekraftig på pris mot alternativene når vi setter strenge krav til klimagassreduksjon».

Milepæl

Laksen er Norges nest største eksportindustri, men fôret består hovedsakelig av importerte råvarer, blant annet soya fra Brasil. Fôret står for rundt tre fjerdedeler av klimaavtrykket når en norsk laks havner på middagstallerkenen i Europa.

Lerøy, som både har oppdrettslaks og vill hvitfisk i sitt sortiment, har som mål å redusere sine klimautslipp med 46 prosent innen 2030.

– For å nå våre ambisiøse mål må vi intensivere arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra fôr, sier Midttveit.

Satsingen på kyllingfôret skjer i samarbeid med Ewos, som er eid av den globale fôrgiganten Cargill. Ewos har lang erfaring med å bruke avskjær fra kylling internasjonalt og jobber nå med å innføre lignende løsninger i Norge.

Flere norske oppdrettsselskaper har allerede begynt å vurdere kyllingmel i fôret. Lerøy ønsker med dette å bidra til at det blir en viktig ingrediens fremover. Midttveit understreker at råvarene er nøye testet og har vist gode resultater for både fiskehelse og produktkvalitet.

– Dette er ikke bare en milepæl for Lerøy, men også et viktig bidrag til sjømatnæringen, sier Midttveit.

Får miljøskryt

Lerøy opplyser at biprodukter fra kylling er rike på protein og fett, som gir fisken den næringen den trenger for å vokse og holde seg frisk. Selskapet kaller det sirkulærøkonomi i praksis.

– Vi utnytter ressurser fra europeisk kyllingproduksjon som ellers ikke ville blitt brukt til menneskemat, noe som er en bærekraftig måte å bruke biprodukter på, sier Midttveit.

Miljøstiftelsen Bellona er positiv til satsingen.

– Å satse på oppskalering og industrialisering av biprodukter i fiskefôr er et betydelig steg, sier Joakim Hauge, internasjonal leder for fag og strategi i miljøstiftelsen Bellona i pressemeldingen til Lerøy.

– Dette viser hvordan ansvarlig ressursutnyttelse kan bidra til en mer bærekraftig produksjon av sjømat, legger han til.

I fjor høst oppfordret Bellona bransjen til å bruke kyllingavskjær i fôret, men påpekte da at både aktørene i næringen og de teknologiske løsningene måtte tilpasses for å sikre kvaliteten.

Det er 11 år siden Mattilsynet opphevet totalforbudet mot beinmel fra kylling og gris som næring for oppdrettslaksen. Bekymringer for forbrukeraksept har vært blant grunnene til at bruken ikke har tatt av.