Les Norges Banks rentereferat

19 hours ago 3

Rentemøtet 6. mai 2026

I møtet 6. mai 2026 besluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å sette styringsrenten opp fra 4 til 4,25 prosent. Dette er en oppsummering av diskusjonen og vurderingene som ledet frem til rentebeslutningen.

Det ble ikke utarbeidet nye prognoser til dette møtet. Ny informasjon ble vurdert opp mot anslagene i Pengepolitisk rapport 1/26, som ble publisert 26. mars 2026. Renteprognosen i rapporten indikerte at styringsrenten ville stige til mellom 4¼ og 4½ prosent ved utgangen av året. Med en slik renteutvikling var det utsikter til at prisveksten ville avta fra neste år og komme ned til 2,0 prosent i 2029 og at den registrerte arbeidsledigheten ville øke noe.

Internasjonal økonomi og finansmarkedene

Komiteen var opptatt av at det fremdeles er stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi. Den midlertidige våpenhvilen mellom Iran og USA, som ble kunngjort 8. april, har foreløpig ikke ført til normal skipstrafikk gjennom Hormuzstredet.

Spotprisen på olje har holdt seg oppe, og fremtidsprisene er lite endret siden rentemøtet i mars. Prisene på gass har falt. Fremtidsprisene indikerer at olje- og gassprisene vil avta fremover, men at de vil være høyere enn før utbruddet av krigen i Midtøsten. Samtidig har fraktrater og priser på flere andre råvarer, blant annet aluminium, steget. Komiteen merket seg at prisimpulsene fra utlandet samlet sett synes å være litt sterkere enn anslått i mars.

De høye energiprisene ventes å løfte prisveksten hos våre handelspartnere fremover, mens den økonomiske veksten trolig vil dempes. Noen komitemedlemmer var opptatt av risikoen for et langvarig bortfall av olje på verdensmarkedet, og at det kunne gi store utslag i oljeprisen og få store konsekvenser for den økonomiske aktiviteten globalt. Veksten hos Norges handelspartnere i første kvartal ser ut til å bli litt lavere enn anslått i forrige rapport. Internasjonale prognosemakere har nedjustert sine anslag for den økonomiske veksten hos våre handelspartnere siden mars, og anslagene for BNP-veksten i år er i gjennomsnitt nær vårt anslag i forrige pengepolitiske rapport. Samtidig er anslagene for prisveksten justert opp.

Etter at våpenhvilen trådte i kraft, har ulike indikatorer for usikkerhet avtatt noe, men de er fremdeles høyere enn før krigen. Ledende internasjonale aksjeindekser har steget siden mars.

Styringsrenteforventningene ute, slik de prises i markedet, er lite endret siden mars, mens de kortsiktige renteforventningene her hjemme har økt litt. Det prises inn renteøkninger i flere land fremover, også i Norge. Komiteen merket seg at kronekursen har styrket seg og er sterkere enn lagt til grunn i forrige rapport. Målt ved den importveide kursen, I-44, er kronen nå på sitt sterkeste nivå siden slutten av 2022.

Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarkedet

I diskusjonen av utviklingen i norsk økonomi merket komiteen seg at den registrerte arbeidsledigheten har vært uendret på 2,1 prosent de siste månedene, som er litt høyere enn anslått. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har arbeidsledigheten økt litt hittil i år. Noen medlemmer viste til undersøkelser som kunne tyde på at det har blitt vanskeligere for nyutdannede å få jobb. Foreløpige tall for antall lønnstakere indikerer at sysselsettingen har steget om lag som ventet i første kvartal. Antall ledige stillinger har også økt litt de siste månedene. Samlet ser det ut til at arbeidsmarkedet utvikler seg om lag som ventet.

Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Norge eksporterer råvarer som nå har økt mye i pris, og det vil trolig bidra til økt lønnsomhet og høyere aktivitet i deler av industrien. På den annen side ventes høyere råvarepriser å dempe veksten hos Norges handelspartnere, og dermed dempe etterspørselen etter andre norske eksportvarer. Analysene fra mars tydet på at de samlede virkningene på aktiviteten i norsk økonomi av de økte råvareprisene trolig vil være begrensede.

Siden mars har det kommet lite ny informasjon om etterspørselen fra husholdninger og bedrifter. Indikatorer som har kommet, blant annet detaljhandelen og førstegangsregistreringen av biler, tyder på at utviklingen ikke har vært vesentlig annerledes enn anslagene fra mars skulle tilsi. Kapasitetsutnyttingen synes fortsatt å være nær et normalt nivå. Enkelte medlemmer var særlig opptatt av den svake utviklingen i byggeaktiviteten. Siden rentemøtet i mars har boligprisene steget om lag som anslått, mens salg av nye boliger og antall igangsettingstillatelser fortsatt er på lave nivåer.

Prisveksten

Komiteen var opptatt av at prisveksten har vært om lag som anslått. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 3,6 prosent i mars, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var 3,0 prosent. Medlemmene merket seg at prisveksten er bredt basert. Et gjennomsnitt av indikatorer for underliggende inflasjon har økt og var høyere enn KPI-JAE i mars.

I diskusjonen av utsiktene for prisveksten var medlemmene opptatt av at ny informasjon tilsier at prisveksten holder seg oppe fremover. I prognosesystemet SMART, som vekter anslag fra et bredt sett av modeller, er anslagene for prisveksten de nærmeste kvartalene lite endret siden mars. Styrkingen av kronen siden mars vil isolert sett dempe prisveksten på importerte konsum- og innsatsvarer fremover. Medlemmene var opptatt av at styringsrenteforventningene, slik de prises i markedet, ligger over prognosen for styringsrenten i forrige rapport, og at kronen kunne svekke seg dersom renten ikke settes opp.

Komiteen merket seg at det i årets lønnsoppgjør ble avtalt en ramme for lønnsveksten i industrien på 4,4 prosent, nær anslaget på samlet årslønnsvekst i forrige rapport. Høy vekst i bedriftenes lønnskostnader vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover.

De økte petroleumsprisene vil løfte den samlede konsumprisveksten, både direkte og gjennom økte priser på importerte konsum- og innsatsvarer. Komiteen merket seg at oppdaterte analyser av virkningene av endringer i oljeprisen på norsk økonomi støtter opp om inflasjonsanslagene fra mars. Samtidig ble det pekt på at de historiske sammenhengene fra tidligere oljeprissjokk ikke nødvendigvis vil være representative nå, blant annet fordi sammensetningen av energibruken og energiintensiteten i produksjonen har endret seg over tid.

Komiteen merket seg at prisene på enkelte raffinerte oljeprodukter, som flybensin, har steget mye og at også priser på noen energiintensive varer, som kunstgjødsel, har økt. Høyere priser på kunstgjødsel kan gi høyere matvarepriser fremover. Medlemmene mente det var viktig å følge med på utviklingen i ulike råvarepriser og hvordan de spiller over i priser på andre varer og tjenester fremover.

Økte priser på drivstoff bidro til høyere vekst i KPI i mars. Stortinget har vedtatt å redusere avgiftene på drivstoff frem til september i år. Det vil midlertidig dempe veksten i KPI noe.

Innretningen av pengepolitikken

I diskusjonen av innretningen av pengepolitikken var medlemmene opptatt av at prisveksten har ligget over målet i flere år. Høy prisvekst over tid kan føre til at husholdninger og bedrifter venner seg til at prisene stiger raskt og planlegger for det når de fastsetter priser og avtaler lønninger. Da kan inflasjonen bli vanskeligere å få ned igjen. Samtidig var medlemmene opptatt av å ikke bremse økonomien mer enn nødvendig.

I diskusjonen av beslutningen på dette møtet tok medlemmene utgangspunkt i analysene og kommunikasjonen fra rentemøtet i mars. Komiteens vurdering av inflasjonsutsiktene tilsa da at det trolig ville være nødvendig med en høyere rente for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Samtidig la komiteen vekt på at det var vanskelig å vurdere det underliggende inflasjonspresset, og at usikkerheten om utviklingen i olje- og gassprisene var uvanlig høy. Komiteen ønsket derfor å avvente mer informasjon om inflasjonsutsiktene, men signaliserte at renten trolig ville bli satt opp på et av de nærmeste rentemøtene.

Komiteens vurdering er at utsiktene for norsk økonomi ikke er vesentlig endret siden rentemøtet i mars. Medlemmene var enige om at ny informasjon om det underliggende inflasjonspresset støtter opp under analysene fra marsrapporten og tilsier at prisveksten vil holde seg oppe fremover. Medlemmene la vekt på at det fortsatt er stor usikkerhet om utviklingen i olje- og gassprisene fremover, men at det, slik det ser ut nå, trolig vil ta tid før forholdene i energimarkedene normaliseres. De økte råvareprisene vil øke inflasjonspresset ytterligere.

En samlet komite mente at det var behov for en høyere rente for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen besluttet å sette styringsrenten opp med 0,25 prosentenheter til 4,25 prosent.

---------------------

Komitémedlemmer til stede: Ida Wolden Bache, Pål Longva, Øystein Børsum, Hilde C. Bjørnland og Steinar Holden