Linnéa Myhre har vært edru i ett år: Slik har det påvirket kroppen

1. august 2024, på en uteservering i Oslo. Linnéa Myhre og ektemannen Emil Gukild tok en skål. Hun med sprudlende vin, han med pils.

Etter at glassene var drukket opp, har ingen av dem hatt i seg så mye som en dråpe alkohol.

Denne sommerkvelden inngikk de nemlig avtalen om å være edru i 12 måneder. Etter mye om og men.

For mens Gukild hadde vært gira på å gjøre dette lenge og var topp motivert, var Myhre nervøs og urolig for å bli med på dette.

Hun var overbevist om at hun trenger alkohol for å slippe kontrollen.

Entusiastisk mann og irriterende bok

– Jeg har tenkt at alkohol ga meg veldig mye. Det var gøy, gjorde meg sosial, gjorde at jeg turte å snakke med folk. Jeg har hedret alkoholen og unngått tanken på alt det negative.

I tillegg til entusiasmen fra ektemannen, bidro boka «The easy way for women to stop drinking» av Allen Carr til at Myhre endelig ble med på edru-året.

Boka syntes hun egentlig var irriterende og repeterende. Men den fikk henne til å endre syn på alkohol og innse at drikking har tatt fra henne mye mer enn den har gitt.

Alkohol stjal tankekapasitet

Myhre har hatt det som må kalles et typisk norsk drikkemønster.

Opp gjennom har hun drukket mest for å bli full. Hun fikk etter hvert mer kontinentale drikkevaner, men alkohol har fortsatt vært forbeholdt helg og fest. Hun har aldri tatt et glass i sofaen på kvelden, men har sett på alkohol som en essensiell del av et sosialt liv.

– Jeg var redd for at det å slutte med alkohol skulle føles som et stort tap.

• Ny type behandling for alkoholmisbruk treffer spesielt én gruppe:

Det første hun merket da hun sluttet, var tiden hun fikk. En ekstra ukedag, nærmest, i og med at søndag ikke betyr å være fyllesyk og nedstemt.

I tillegg gjorde hun en oppdagelse hun ble overrasket over:

– Jeg har skjønt at jeg har brukt enormt mye tankekapasitet på alkohol. På hvorvidt jeg skulle drikke eller ikke, på hva og hvor mye, og på hvor mye andre drakk i forhold til meg.

Dette er noe hun tror mange baler med.

– Nå har jeg mistet dette stressmomentet. Jeg føler meg friere.

Ettersom månedene gikk er erfaringslisten hennes blitt lang. Les den lenger ned i artikkelen!

Ragnhild Bø er psykolog og forsker i nevropsykologi ved Universitetet i Oslo. Hun har et klart råd til oss:

– Skaff deg et mer bevisst forhold til hva alkoholen gjør for deg, og hva den gjør mot deg. Dette finner du ut av med en edruperiode.

Nytt drikkemønster etter edruperiode

Bø viser til forskning på konseptet hvit måned.

– De aller fleste reduserer alkoholkonsumet etter en hvit måned, og reduksjonen kan vedvare helt opp til seks måneder, sier Bø.

Hun legger til at enkelte med underliggende alkoholproblem kan få alvorlige abstinenser av avhold, og råder dem til å oppsøke profesjonell hjelp før de kutter ned.

I NRK-podkasten Lev vel, hvor Linnéa Myhre er programleder, har hun gått i dybden på alkoholens påvirkning på oss, med hjelp fra nettopp Bø:

Myhre humrer av at episoden ikke akkurat ble en hyllest til alkoholen. Samtidig understreker hun at intensjonen aldri har vært å lokke folk inn i edruskap.

– Målet er at folk skal ta egne valg basert på fakta. Folk skal ikke komme den dagen de blir syke og si at ingen har fortalt dem at dette kan skje.

Kroppen uten alkohol

«Basert på et samlet vitenskapelig grunnlag, er det ikke mulig å fastsette en helsemessig trygg nedre grense for inntak av alkohol», står det i kostrådene fra Helsedirektoratet.

Alkohol øker risikoen for flere kreftformer. Særlig brystkreft og mage- og tarmkreft. I tillegg har fransk forskning vist at alkoholbrukslidelser øker risikoen for tidlig demens.

Hvis Helsedirektoratet ser på risikoen for sykdom og tidlig død, kan de ikke anbefale annet enn null alkohol. Det forklarer avdelingsdirektør Øyvind Giæver.

– Men direktoratet jobber også for å fremme befolkningens livskvalitet, og vi har forståelse for at mange mener et moderat alkoholinntak er viktig for livskvaliteten deres. For mye alkohol kan imidlertid også skade egen og ikke minst andres livskvalitet.

Samtidig påpeker han at samfunnet vil tjene stort på at du og jeg kutter ut alkoholen. Og at hver enkelt vil oppleve gode effekter. Han ramser opp:

– Bedre psykisk helse, mindre angst og depresjon og bedre konsentrasjon. Bedre søvnkvalitet og mer energi. Lavere risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Noen av disse effektene kommer umiddelbart, andre vil merkes over tid.

• Etter to tiår har en trend snudd:

Forsker Ragnhild Bø nevner enda flere potensielle effekter av edruperioder:

– Mange vil oppleve mer tid tilgjengelig og mer overskudd. Og så blir immunforsvaret bedre, og huden kan bli bedre. Tidsperspektivet kan være fra dager til uker.

Linnéa Myhres erfaring som edru

Myhre legger ikke skjul på at hun har lite negativt å si om å kutte ut alkoholen. Noe av det hun fryktet mest, har ikke skjedd:

– Jeg som hadde laget meg unnskyldninger om at jeg ikke klarer å prate med folk uten å drikke alkohol, har i løpet av dette året snakket med flere nye mennesker enn jeg har gjort de siste ti årene.

Hva nå?

Jo nærmere Myhre har kommet 1. august, dess mindre lyst har hun hatt på alkohol.

– Jeg får veldig panikk av tanken på å drikke, forteller hun, og begrunner panikken med frykten for fyllesyke.

– Det har vært så behagelig at jeg i et helt år ikke har trengt å forholde meg til det.

Hvorfor ikke bare bli evig edru? Så bastant vil hun ikke være.

– Jeg vet ikke hvem jeg er om fem år eller hvilken livssituasjon jeg er i da. Men jeg vet at jeg ikke kommer til å havne der jeg var, da jeg brukte så utrolig mye negativ og kjedelig energi på alkohol. Og jeg vet at jeg er helt ferdig med fylla.