Lisa (22) måtte tvangsinnlegges: Ber politikerne ta grep

1 month ago 6

Lisa Norman Styve ble tvangsinnlagt på grunn av anoreksi.
Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) opplever en økning i henvendelser, men mangler nødvendig finansiering. Derfor har de måttet nedbemanne.
Høyre kritiserer regjeringen for å ikke prioritere lavterkseltilbudene tilstrekkelig.

Som 15-åring, var Lisa Norman Styve (22) pliktoppfyllende og opptatt av å gjøre det bra på skolen. Hun ville «få det til» og mestre: En typisk flink pike, sier hun.

I det konstante stresset og presset, lette hun etter noe hun kunne kontrollere og mestre.

– Spisingen ble en måte for meg å kontrollere alle de vanskelige følelsene, sier hun.

Likevel skulle det ta lang tid før Styve innså at hun slet med en spiseforstyrrelse.

– Jeg så for meg en sånn kjempetynn jente som ikke spiste i det hele tatt. Jeg følte bare at jeg spiste litt mindre og ville gå ned i vekt.

BA har tidligere skrevet om Styves historie.

Ble tvangsinnlagt

Da sykdommen begynte å bli synlig, ble familien bekymret. Det ble også lege og psykolog, og hun ble diagnostisert med anoreksi.

Men Styve nektet fortsatt for at hun var syk.

– Jeg hadde det helt forferdelig. Jeg var sikker på at dersom jeg mistet følelsen av kontroll så ville hele verden rase sammen.

Med tiden ble hun sykere og sykere. Etter hvert var hun for syk for å få poliklinisk behandling og for frisk til å tvangsinnlegges. Hun vil ikke legges inn frivillig.

Til slutt ble hun tvangsinnlagt på Haukeland sykehus.

Styve var tvangsinnlagt på Haukland sykehus i ett år. Foto: Privat

Styve sier hun aldri lærte at spiseforstyrrelser er komplekse psykiske lidelser, og at de fleste som rammes, ikke er undervektige.

– Hvis jeg hadde innsett at spiseforstyrrelser handler om følelser knyttet til mat og kropp, hadde jeg kanskje innsett at jeg hadde et problem og klart å ta imot hjelp tidligere.

Rekordlang ventetid

Allerede for tre år siden slo Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) alarm. Antall henvendelser fra unge under 18 år hadde doblet seg under pandemien, og ventelistene var rekordlange.

Situasjonen er fortsatt kritisk, opplyser generalsekretær Irene Kingswick:

Rundt 300 personer står på venteliste for å få hjelp. Ventetiden er 3–4 måneder.

I fjor opplevde ROS en økning i henvendelser på 16 prosent, sammenlignet med året før. Det tilsvarer nærmere 20.000 henvendelser totalt.

Irene Kingswick

Generalsekretær i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)

Samtidig får ikke ROS nok økonomisk støtte til driften, ifølge Kingswick. Da de søkte om 20 millioner kroner fra Helsedirektoratet, fikk de litt under halvparten.

– Det er småpenger i forhold til hva det koster å behandle i spesialisthelsetjenesten. Regnestykket burde være enkelt, sier Kingswick.

På grunn av kuttene har organisasjonen måttet si opp 11 ansatte.

– Vi kunne tatt imot langt flere om vi hadde økonomi til det. Vi vet at vi redder mange unge og voksne fra å utvikle alvorlige spiseforstyrrelser.

Lisa Norman Styve sitter selv i ungdomsrådet til ROS. Hun er bekymret for den lange ventetiden.

– I praksis gjør det at mange må vente såpass lenge på hjelp, at det utvikler seg til et mye større problem i mellomtiden, sier Styve.

Fakta om spiseforstyrrelser i Norge

3–5 prosent av befolkningen lider av en spiseforstyrrelse.
Det anslås at 10–15 prosent av disse er menn.
Kvinner mellom 15 og 35 år er gruppen som oftest rammes.
Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som skyldes at tanker og følelser knyttet til mat og kropp tar så stor plass at det kontrollerer livet på en negativ måte.
Overspisingslidelse er den vanligste formen for spiseforstyrrelse i Norge blant kvinner i aldersgruppen 15–44, etterfulgt av bulimi og anoreksi.
De fleste som sliter med en spiseforstyrrelse er derfor normal- eller overvektige.
Anoreksi og bulimi er rundt ti ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. For overspisingslidelse er det langt mindre kjønnsforskjell.

Kilde: Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)

– Det går ikke an

Stortingsrepresentantene fra Høyre, Tina Bru og Sandra Bruflot, blir opprørte når de hører Styves historie. De mener regjeringen har sviktet dem som sliter med spiseforstyrrelser, fordi lavterskeltilbudene ikke har blitt bevilget mer midler.

– I stedet for å ta tak i det tidlig, så venter man på at ting skal bli kjempealvorlig. Det er helt unødvendig at vi skal la det gå så langt, sier Bru.

De mener lavterskeltilbudene som ROS i praksis ikke lenger har lav terskel, på grunn av de lange køene.

– For tre år siden slo ROS alarm, men nå er situasjonen enda verre. Nå, midt i en situasjon der stadig flere trenger hjelp, må de nedbemanne kraftig. Samtidig gir regjeringen blaffen. Det går ikke an.

Høyre foreslo å øremerke 10 millioner kroner til ROS i revidert nasjonalbudsjett, noe de også har gjort i sine alternative budsjetter de siste årene. Det vil de også prioritere om de vinner stortingsvalget i høst, lover de.

– Er 10 millioner kroner nok for å løse dette problemet?

– Dette er jo brannslukking, dessverre. Det er nødvendig, fordi regjeringen ikke har prioritert psykisk helse høyt nok de siste fire årene, sier Bruflot.

Skeptisk til øremerking

«Lisas historie er unik for henne, men dette rammer forferdelig mange og det er helt avgjørende at vi gjør mer for å forebygge at spiseforstyrrelser oppstår, og sørger for at folk med spiseforstyrrelser får rask og god helsehjelp», skriver statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap) i en e-post til VG.

Han opplyser at regjeringen årlig har kommet med minst 300 millioner mer til arbeidet med psykisk helse de siste tre årene, og at det er satt av 16,4 millioner kroner til ulike tiltak knyttet til spiseforstyrrelser. Det er særlig offentlige tilbud som er styrket.

Karl Kristian Bekeng

Statssekretær (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet

Bekeng sier de vurderer Høyres innspill om å bruke enda mer på frivillig sektor, men at han ikke kan kommentere kommende års budsjett.

«Det å imidlertid øremerke til enkeltaktører skal vi generelt være forsiktige med, fordi åpne søknadsrunder bidrar til at den aktøren som får mest aktivitet ut av pengene er de som vinner frem, og det er viktig når vi forvalter skattebetalernes penger», skriver Bekeng.

Han opplyser at ROS samlet mottok 21,4 millioner kroner av ulike tilskuddsordninger i 2024, hvorav 9,7 millioner var fra Helsedirektoratet.

Read Entire Article