Lokalvalg i England: De glemtes hevn

Midt i ettermiddagsrushet fremstår hovedgata i Scunthorpe altfor stille. Flere butikker har stengt for dagen. Mange er lukket for godt.

Mellom pantelåneren og bakeren sitter 27 år gamle Chris Mawson. Han har nettopp sluppet ut av fengsel for fjerde gang. Han har ikke noe annet sted å gjøre av seg.

En annen hjemløs mann bærer på dyner og puter og prøver å finne seg en plass for natta. En tredje ligger og sover på en benk.

Bare latteren fra to jenter som leker seg på en sykkel bryter med den ellers nokså dystre stemningen.

De glemte industribyene

Dra til Scunthorpe hvis du vil forstå den politiske stemningen, sa en av Storbritannias fremste politiske forståsegpåere til meg. Dermed gjorde jeg det.

Og selv om jeg aldri har vært der før, kjente jeg meg straks igjen.

Den nedslitte, nedbrutte, håpløse stemningen er den sammen som i Grimsby, Rotherham eller Bishop Auckland. Den er den samme som i glemte industribyer i store deler av Midt- og Nord-England.

Tradisjonelt har folk i slike byer stemt på det britiske arbeiderpartiet Labour. I 2019 brøt Boris Johnson «den røde muren» her, da flere stemte konservativt for første gang. Men i 2024 vant Keir Starmer dem tilbake.

På steder som dette stemte mange for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU tilbake i 2016. Brexit ble til her. Og mannen som presset gjennom folkeavstemningen om EU den gang het Nigel Farage.

Da var han leder av UKIP, det britiske uavhengighetspartiet. Hans nyeste parti heter Reform UK.

Slutten for det britiske topartisystemet

1. mai er det lokalvalg mange steder i England. Scunthorpe er en del av The Greater Lincolnshire Combined County Authority hvor det for første gang skal holdes direktevalg på borgermester.

Andre steder velges representanter til fylkesstyrer. Det skal også holdes et suppleringsvalg til parlamentet.

Og på denne arbeidernes dag, ligger det relativt nye, høyrepopulistiske partiet Reform UK an til å gjøre et brakvalg.

Partiet gjorde det ikke dårlig under parlamentsvalget i fjor sommer. Det vant 14,3 prosent av stemmene, og gikk fra null til fem seter i Underhuset.

Hadde det vært parlamentsvalg i dag, ville de fått 254 seter, viser en prognoser basert på YouGovs meningsmåling gjort mellom 21. og 22. april.

Der svarte 25 prosent av de spurte at vil stemme på Reform UK ved neste parlamentsvalg. 23 prosent vil stemme på regjeringspartiet Labour og 20 prosent på Det konservative partiet.

I tillegg går også De grønne og Liberaldemokratene frem på målingene, på bekostning av Labour og toryene.

– Det ser ut til at topartisystemet er over i britisk politikk, sier Tony Travers til NRK. Han er professor i statsvitenskap ved London School of Economics, LSE.

De siste 150 årene har det vært to dominerende partier som har byttet på å ha regjeringsmakt. Valgsystemet med enmannskretser gir uforholdsmessig stor uttelling i parlamentet for disse to.

Diskusjonen om å innføre et proporsjonalt system, slik for eksempel Norge har, har pågått lenge. Men de regjerende partier har satt en stopper for endring, fordi systemet gagner dem.

Travers slår allerede før dagens lokalvalg fast at Reform kommer til å vinne hundrevis av seter.

Første test for Labour i regjering

Lokalvalget er en test for hvordan det går med Labour i regjering. Dette er det første valget siden det britiske arbeiderpartiet kom til makten i fjor sommer, etter 14 år i opposisjon.

– Jeg stemmer ikke Labour!

I Scunthorpe er Gail Brooks usikker på hvem som får hennes stemme ved lokalvalget i dag.

Hun pleide å lage mat til skolebarn i Scunthorpe og vaske skolebyggene der. Nå er hun pensjonist og har tatt med barnebarnet på en tur i byens hovedgate.

Hun er skuffet over at det som en gang var arbeiderklassens parti har kuttet støtten til pensjonister og arbeidsuføre etter at det kom i regjering.

Nå vurderer hun å stemme Reform UK. Lederen Nigel Farage kan bli en bedre statsminister enn Keir Starmer, mener hun. Kanskje han kan redde byen fra det totale forfallet.

Det siste stålverket

Og kanskje Reform kan redde British Steel sitt stålverk i Scunthorpe. Det er det siste gjenværende stålverket i Storbritannia som lager stål fra grunnen av.

Nylig tok regjeringen over kontrollen av stålverket, da de kinesiske eierne truet med å legge ned driften. 2700 arbeidere ville mistet jobben.

Men regjeringen er på jakt etter en ny, privat eier. Reform UK vil nasjonalisere stålverket.

– Jeg skal stemme Reform. De fleste jeg jobber med kommer til å bytte fra Labour til Reform, sier Adam Davies.

26-åringen jobber på stålverket på sjette året, og er overbevist om at et nasjonalisert stålverk vil være det beste for ham. Dessuten liker han at Reform UK forsvarer britisk kultur.

Test for konservative

Lokalvalget er også en test for den nye opposisjonslederen i britisk politikk. Kemi Badenoch overtok som leder av Det konservative partiet etter Rishi Sunak i fjor høst.

Hun har måttet tåle mye kritikk for å være usynlig, og for ikke å være tydelig på hvor hun vil ta partiet videre.

Av de over 1600 representantene som stiller til valg for Reform UK ved dette lokalvalget, er 60 avhoppere fra Det konservative partiet. Det viser en opptelling Labour har gjort, skriver The Guardian.

«Det er tydelig for alle at toryene planlegger å gjøre en snuskete avtale med Nigel Farage».

Slik er reaksjonen fra Labour på spekulasjoner i britisk presse på at de to partiene på høyresiden av britisk politikk vurderer å slå seg sammen frem mot neste parlamentsvalg.

«En stemme på Reform er en risiko for å få toryene tilbake», fortsetter talspersonen for regjeringspartiet.

Nå leder altså Reform UK på de nasjonale meningsmålingene. Labour ligger som nummer to og toryene på tredjeplass.

– Det er rimelig sjokkerende at det offisiellet opposisjonspartiet er nummer tre, sier Tony Travers.

Velgerne synes altså å ville prøve noe nytt.

Statsviteren beskriver den typiske Reform-velgeren som mann, gjerne eldre og med lav inntekt. De tilhører den gruppen folk som gjerne kalles «left-behind», de gjenglemte.

De ble glemt da den globale økonomien endret seg. Da britisk industri ble bygd ned og områder i nordlige England sluttet å være viktige.