«Long covid»: – Flere hundre tusen rammet

– «Long covid» er et betydelig helseproblem i alle de nordiske landene. Samtidig finnes det ikke noe enhetlig helsetilbud til de som er rammet, sier forsker og lege Arne Søraas.

Han er en av landets fremste koronaforskere. Sammen med en rekke andre forskere fra de ulike landene i Norden, har han blant annet vurdert omfanget av senfølger i befolkningen.

Det har resultert i en rapport, som konkluderer med at seks prosent av innbyggerne i de nordiske landene har vært rammet i større eller mindre grad. En prosent har sterke plager, som ofte varer i minst ett år.

– En multiorgansykdom

Siden pandemien startet, har nesten hele befolkningen vært utsatt for smitte minst en gang. Dersom ekspertgruppen har rett, betyr det i så fall at fler enn 300.000 nordmenn har hatt «long covid» i løpet av pandemiårene. 50.000 har eller har hatt alvorlige symptomer.

Det tilsvarer hele innbyggertallet i kommuner som Tønsberg eller Skien. Mange av disse har blitt så syke at de ikke lenger kan stå i arbeid.

– Det er en ny folkesykdom. Veldig mange, eller kanskje de fleste, kjenner noen som har eller har hatt «long covid». Mange får problemer med utmattelse og hukommelse. For noen er det veldig langvarig, sier Søraas.

Forskere i hele verden jobber med å finne årsakene til den mystiske lidelsen. Basert på den tilgjengelige forskningen, peker Søraas og de andre nordiske ekspertene på flere mulige forklaringer. En av dem er at små blodpropper hindrer oksygentilførsel til kroppens organer. En annen rådende teori, er at rester av viruset blir værende i kroppen lenge etter den akutte infeksjonen.

– Hver gang man smittes, så får man en ny sjanse til å få «long covid». Det å være vaksinert eller å ha vært syk tidligere, beskytter bare delvis. Det betyr at flere og flere vil få senfølger, sier Søraas.

I ekspertenes rapport beskrives covid-19 som en multiorgansykdom, som kan gi både hjertesykdom og nevrologiske plager. Arbeidet har pågått i to år, og rapporten bygger på innspill fra 25 ulike eksperter i de nordiske landene.

Søraas tror lidelsen er en viktig årsak til det økte sykefraværet i Norge.

– Det er klart at det påvirker sykefraværet. Man ser det også i andre land. Det er nok helt eller delvis et resultat av at så mange har fått covid flere ganger, sier Søraas.

Forskere har tidligere funnet en sannsynlig sammenheng mellom senfølger og det økte sykefraværet i Norge.

Ekspertgruppen er satt sammen på oppdrag fra Nordisk ministerråd. Nå gir de en rekke råd og anbefalinger til helsemyndighetene. Dette er noen av dem:

• Opprette nasjonale kompetansesentre som er dedikert til forskning og klinisk ekspertise på «long covid».

• Utdanning av helsepersonell og medisinstudenter i årsaker til og behandling av «long covid».

• Bedre kommunikasjonen ut til befolkningen for å øke bevisstheten og forståelsen av senfølger.

• Understreke viktigheten av forebygging av covid-19 som et middel til å unngå senfølger.

– Som å være sjøsyk

Morten Iversen er en av mange som har fått kjenne på koronavirusets alvorlige ettervirkninger. Familiefaren fra Drammen ble smittet i 2021, og ble rammet av ekstrem utmattelse. Fire år senere er han fortsatt ikke frisk. Symptomene gjør at han bare orker å jobbe i 60 prosent stilling. Etter lunsj klarer ikke kroppen mer.

– Det er som å være sjøsyk. Jeg får hodepine og blir kvalm. Det eneste som hjelper er å ligge i fosterstilling, og vente til det går over, forteller Iversen.

Siden han ble syk har han benyttet flere ulike helsetilbud, uten at det har hjulpet mot plagene.

– Det eneste jeg har fått hjelp til er å mestre symptomene. Jeg har lært meg å porsjonere ut energien, sier Iversen.

Han er svært glad for at ekspertgruppen peker på et nasjonalt kompetansesenter for «long covid».

– Dette er noe jeg selv har etterlyst. Jeg opplever at det er lav kompetanse på dette i helsetjenesten, sier Iversen.

– Blir ikke tatt på alvor

– Jeg ble glad når jeg leste rapporten. Den svarer på veldig mange av de problemstillingene som Norsk Covidforening har reist, sier Marit Stafseth.

Hun er selv rammet av senfølger og sitter i rullestol etter å ha blitt syk tidlig i pandemien. Nå er hun styremedlem i covidforeningen.

– Det viktigste er at denne rapporten anerkjenner at dette er en kompleks biomedisinsk sykdom, sier Stafseth.

Hun mener kunnskapen om senfølger er for dårlig blant fastlegene, og at deler av rehabiliteringstilbudet psykologiserer sykdommen i for stor grad.

– Det veldig mange som ikke blir tatt på alvor. Altfor mange får høre at de har psykiske problemer. Og mange blir avvist og får ikke nødvendig helsehjelp, sier Stafseth.

Nå håper hun at helsemyndighetene tar i bruk anbefalingene fra ekspertgruppen.

FHI: – En grei oversikt

NRK har bedt Folkehelseinstituttet vurdere innholdet i den nordiske rapporten.

– Ved FHI synes vi dette er en grei, men ikke fagfellevurdert oversikt om senfølger fra seks nordiske forskere basert på deres utvalg av forskningsartikler. Den bringer ikke noe nytt, men oppsummerer noe av forskningen, sier fungerende områdedirektør Preben Aavitsland.

– Du har tidligere sagt at senfølger ikke er et betydelig helseproblem i Norge. Endrer innholdet i denne rapporten ditt syn på dette?

– Det er utvilsomt mange som har fått plager etter covid-19 og noen av dem betydelige plager. Vi er forsiktige med å kalle dette et betydelig folkehelseproblem på befolkningsnivå, sier Aavitsland.

Han mener det er behov for mer forskning på både årsakene til og utbredelsen av symptomene i befolkningen, og om hva som kan gjøres for å rehabilitere pasientene.

– Vi synes det er svært utfordrende å anslå hvor mange nordmenn som nå lever med senfølger etter koronainfeksjon siden symptomene er vanlige, og kan ha mange andre årsaker. Det finnes heller ikke noen test som kan fastslå at senfølger er årsaken, sier Aavitsland.

– Mangel på kunnskap

– Senfølger etter covid-19 kan være alvorlig. Det er ingen tvil om at mangel på kunnskap om forekomst og behandling har vært en utfordring, både i Norge og andre land, sier statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet.

Han påpeker at Folkehelseinstituttet løpende har gjennomført kunnskapsoppsummeringer om senfølger etter covid-19, og at de regionale helseforetakene allerede i 2021 ble bedt om å opprette tverrfaglige senfølgeklinikker.

– Det er viktig å huske på at for de fleste er covid-19 en mild infeksjonssykdom som går over, men noen får plager som blir mer langvarige. Det gjelder også for andre infeksjonssykdommer, sier Mushtaq.

Departementet opplyser at de nå skal sette seg grundigere inn i rapporten, før de vurderer eventuelle nye tiltak.