Lønnsoppgjøret starter etter inflasjonssjokk: – Gjør det mer usikkert

– Hvis det er usikkerhet om prisveksten, så blir det mer usikkerhet i lønnsoppgjøret, sier forsker.

Årets lønnsoppgjør blir det siste for LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som har varslet at hun ikke tar gjenvalg. Her sammen med NHO-sjef Ole Erik Almlid. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Årets lønnsoppgjør starter fredag, når LO og YS overleverer sine krav til NHO.

I år er det et såkalt mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn. De fleste avtalene arbeidstagerorganisasjonene har med arbeidstagersiden forhandles som et samordnet oppgjørsamordnet oppgjørSamordnet oppgjør er lønnsoppgjør hvor partene forhandler om mange tariffavtaler samtidig. I samordnede oppgjør er det LO og YS som reforhandler avtalene på vegne av de ulike forbundene i sine organisasjoner, og resultatet er bindende for det forbundene. Kilde: Store norske leksikon..

– Det at man plutselig fikk en ny runde med «blir det rentekutt, kan man stole på inflasjonstallene», gjør det mer usikkert inn mot lønnsoppgjøret, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard til E24.

Prisveksten, og forventningene til prisveksten fremover, er viktig for lønnsoppgjøret. For at folk skal få mer å rutte med, må lønningene stige mer enn prisene. Derfor er det vanlig at arbeidstagersiden krever reallønnsvekst, ofte omtalt som økt kjøpekraft.

Denne uken kom inflasjonstall som viste at prisveksten gjorde et kraftig hopp i februar, og flere økonomer har etter det begynt å tvile på om det faktisk blir rentekutt i mars.

TBUTBUTeknisk beregningsutvalg (TBU) leverer hvert år rapporter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Rapportene inkluderer oversikt over lønnsutviklingen, utviklingen i norsk økonomi og anslag for prisveksten før lønnsoppgjøret. TBU består av representanter fra de sentrale organisasjonene i arbeidslivet, Statistisk sentralbyrå og flere departement., som legger frem nøkkeltall og analysemateriale i forkant av lønnsoppgjøret, jekket opp sitt anslag for prisveksten etter de overraskende inflasjonstallene. Utvalget tror nå den blir 2,7 prosent i 2025.

Dette kan gjøre lønnsoppgjøret mer krevende, mener Fafo-forskeren.

– Hvis det er usikkerhet om prisveksten, så blir det mer usikkerhet i lønnsoppgjøret.

Vil ha økt kjøpekraft

LOs hovedkrav i år er økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens lønnssatser. Arbeidstagerorganisasjonen vil også «prioritere en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn».

– Industrien går så det griner. Det er rom for et godt og solid lønnsoppgjør, som gir økt kjøpekraft, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da LO vedtok sine krav.

Det blir sjeldent streik i mellomoppgjøret, men for to år siden skjedde det. Her er LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Jørn Eggum i Fellesforbundet under en streikemarkering den gangen. Foto: Annika Byrde / NTB

NHO vil på sin side ha mer lokale forhandlinger.

– Vi må ta hensyn til usikkerheten ute og variasjonene her hjemme, og mer av lønnsveksten bør derfor bestemmes lokalt på bedriftene, sa administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO da de la frem sin posisjon.

Forhandlingene mellom LO/YS på arbeidstagersiden og NHO på arbeidsgiversiden skal i utgangspunktet holde på til tirsdag 18. mars. Om de ikke blir enige blir det megling i månedsskiftet mars-april.

Det er veldig sjelden streik i mellomoppgjøret. I 2023 endte likevel oppgjøret mellom LO og NHO i en fire dagers streik.

I 2024 ga lønnsoppgjøret tydelig reallønnsvekst, etter flere år uten at det ble økt kjøpekraft. Mye tyder på at det kan bli reallønnsvekst også i 2025. Norges Bank har anslått lønnsveksten til 4,2 prosent, mens SSB tror på 4,3 prosent. Begge kommer med nye prognoser senere i mars.

Nergaard ser ikke noen stor risiko for streik.

– Jeg bruker å si det at man stort sett blir enige i et mellomoppgjør. Det tror jeg man blir i år også. Jeg vil tippe det går til megling, men at man vil bli enige der. Så er det sånn at man vet jo aldri.

– Tilbake til normal tautrekking

Selv om usikkerheten om prisveksten har økt, tror Nergaard at dette blir «et ganske normalt mellomoppgjør».

– Sentrale mot lokale tillegg er alltid viktig i mellomoppgjørene. Vi har hatt et par år med høye sentrale tillegg. Nå tror jeg man er mer tilbake til en normal tautrekking.

Etter at man fikk «et godt oppgjør» med økt kjøpekraft i 2024, tror ikke forskeren at man vil få det samme presset på at sentrale tillegg er ekstra viktig i år. Hun påpeker videre at lavlønnstillegg er en sak man gjerne bruker mye tid på i mellomoppgjørene.

Kristine Nergaard jobber i forskningsstiftelsen Fafo, og forsker blant annet på lønnsforhandlinger, organisering og tariffavtaler. Foto: Fafo

Av andre faktorer nevner forskeren den langvarige krangelen om IA-avtalen, som fikk en løsning i februar. Dette er også det siste oppgjøret til LO-leder Peggy Hessen Følsvik, som har varslet at hun vil gå av. Nergaard sier det derfor er et spørsmål om hun kanskje vil sette sitt preg på dette oppgjøret.

Situasjonen internasjonalt, med blant annet handelskrig og geopolitisk usikkerhet, er også noe partene har med seg.

– Det er med i den generelle vurderingen av om det peker oppover, nedover, eller om ting er veldig usikkert. Det er ikke bare en bekymring på arbeidsgiversiden, men også på arbeidstagersiden. Man har alltid vært opptatt av at lønnsoppgjøret skal være ansvarlig, sier Nergaard.