Loven er en gavepakke til Putin

– Jeg er i sjokk, sier Denys, en av de unge som har møtt opp til protestene i Lviv.

Tre år og fem måneder etter fullskalainvasjonen demonstrer store folkemengder mot president Volodymyr Zelenskyj for første gang. På en tirsdag som startet helt vanlig, ble folket introdusert for en ny lov av parlamentet.

De samlet seg for å be om «veto» fra øverste hold.

Da noen tusen mennesker møtte opp ved Ivan Franko-teateret nær presidentens kontor i Kyiv klokken 20.00, hadde han fortsatt muligheten til å stanse et kontroversielt lovforslag.

Han gjorde det ikke. Nå er folk forbanna.

Nærmere midnatt ble lovforslag nummer 12414 signert. Nyheten sprakk via databasen til det ukrainske parlamentet.

Zelenskyj ga ingen lyd fra seg i løpet av fire timer med demonstrasjoner.

Hudflettes på lederplass

Den nye loven vil gi riksadvokaten mer makt over antikorrupsjonsbyråene NABU og SAPO sitt arbeid. Kort fortalt vil de ikke lenger være uavhengige.

Ikke-statlige organisasjoner, medier og helt vanlige innbyggere frykter at Zelenskyjs indre sirkel skal utøve innflytelse over arbeidet.

Riksadvokat Ruslan Kravtsjenko anses som en nær støttespiller av presidenten. Nå er de redde for at han skal handle på instruks fra presidentadministrasjonen.

Først på natten kom Zelenskyjs svar, vel å merke uten at han kommenterte demonstrasjonene.

Han hevder arbeidet med antikorrupsjon fortsetter, men uten innblanding fra Russland. Han mener det er ting som tyder på at de har utøvd innflytelse i byrået og mener at flere etterforskninger har tatt for lang tid. Presidenten nevner spesielt undersøkelser rundt folk som har flyktet til utlandet og lever det gode liv, som ikke har båret frukter.

Engelskspråklige Kyiv Independent hudfletter presidenten i en kommentar. Avisen mener han har forrådt det ukrainske demokratiet og de som kjemper for det. Utenfor grensene skaper den nye loven også overskrifter. EUs kommissær for utvidelse, Marta Kos, er bekymret.

Zelenskyj har de siste årene balansert politisk maktkamp, internasjonalt diplomati og voldsomme angrep fra Russland. Nå vil presset øke fra alle kanter.

Gavepakke til motstanderne

Protestene som fant sted flere steder i Ukraina hadde én ting til felles. Det var fremtiden til Ukraina som møtte opp, unge mennesker med drømmer om vestlig integrasjon og bedre utsikter. De ønsker EU-medlemskap og mulighetene som kommer med det. Ikke flere steg mot det autoritære, som en av demonstrantene ropte.

Det har lenge boblet under overflaten, men da det ble opprettet etterforskning av aktivisten Vitalij Sjabunin sist uke utløste det et skred av reaksjoner. Han er en fremtredende kritiker av Zelenskyj og leder for det statlig uavhengige Antikorrupsjonssenteret (Antac). Sjabunin mener det er politisk motivert og har mottatt støtte fra rundt 100 uavhengige organisasjoner.

Kritikken stanset ikke Ukrainas sikkerhetstjeneste og riksadvokaten fra å gjennomføre en razzia ved kontorene til Det nasjonale antikorrupsjonsbyrået (NABU) mandag. De pågrep en mann mistenkt for å samarbeide med Russland. Byrået mener de har gått lenger enn nødvendig – og undersøker nå lovligheten i aksjonene.

Menneskene som demonstrerer ser aksjonene i sammenheng med den nye loven. De mener det skjer bevisst for å styrke Zelenskyjs innflytelse.

Kaoset tjener Russland

Sjefen for Ukrainas militære etterretning (HUR), Kyrylo Budanov, rykket ut og advarte mot at et land preget av interne stridigheter taper i møte med krig. Han skjønner hva som vil skje nå.

Spliden tjener Vladimir Putin.

Russland har forsøkt å splitte den ukrainske befolkningen i lang tid. Dette er en gavepakke, som de vil prøve å utnytte.

Russland med venner på sosiale medier kommer til å bruke situasjonen for det den er verdt, vri narrativet og plante nye frø i Ukraina og internasjonalt. Anklagene om at Zelenskyj strammer grepet om makten og at Ukraina ikke tar korrupsjon på alvor er ikke nye, men nå blir de vanskeligere å kontre.

Samtidig som Zelenskyj må vinne tilbake tillit på hjemmebane, vil han måtte svare på spørsmål om loven internasjonalt. De største støttespillerne er vestlige demokratier, der det ikke er aksept for denne type innblanding i arbeidet med antikorrupsjon. Tysklands utenriksminister Wadephul uttrykker onsdag at dette vil skade Ukrainas vei mot EU-medlemskap.

Det er også stor forskjell på hvordan disse landene ser på støtten til Ukraina. Få andre har like bred politisk oppslutning som Norge.

Angripes i USA

USA har gjentatte ganger vist at de er splittet i støtten, som er helt kritisk for Ukraina.

Den innflytelsesrike amerikanske podkasteren Tucker Carlson har angrepet Zelenskyj og spredt russisk feilinformasjon ved flere anledninger. Publikummet hans er stort og ligger langt til høyre i USA, der skepsisen allerede er stor når det gjelder Ukraina-støtte.

Den republikanske kongresskvinnen Marjorie Taylor Greene, som sitter i samme båt, har allerede startet å vri fakta. Hun hevder feilaktig at protestene handler om å stanse krigen, og bruker dem som et påskudd for at USA må stanse alt av leveranser.

Det er slike «bevis» som samles for å fortsette angrepene. Den amerikanske støtten har vist seg å være skjør. Dersom de lykkes med sine fremstillinger, vil det få store konsekvenser.

Tyskland har seilt opp som en viktig alliert etter at Friedrich Merz ble kansler, men det er ikke uten motstand at de støtter Ukraina med milliarder av euro. Alternativ for Tyskland er svært kritiske til milliardbidragene. Nå får også de en gyllen mulighet til å heve stemmen igjen.

Det er tidlig å si hvor mye dette vil påvirke tilliten internasjonalt og hvor vidt brannen lar seg slukke nasjonalt, men det er en stor ripe i lakken for den ukrainske ledelsen.

De har verken råd til å føre krig mot egen befolkning eller miste oppslutning blant allierte.

Uavhengig av om det stemmer at NABU har vært under russisk innflytelse eller ikke, vil måten dette skjedde på gagne Russland.

Det er kun én person som vinner på at forholdet til Vesten slår sprekker og at ukrainerne finner fiender internt. Han sitter i Moskva.