Må vi velge mellom klima og urfolks rettigheter?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Grønn utbygging kan kollidere med samiske interesser. Mange konflikter kan unngås med tidligere og bedre planlegging.

Fire år etter Høyesterettsdommen i Fosen-saken er oppryddingen fortsatt krevende. På bildet demonstrerer aksjonist Mihkkal Hætta utenfor Statkraft i anledning to-årsmarkeringen for dommen. (Foto: Cornelius Poppe / NTB)

Norge har satt en rekke ambisiøse klimamål som vi har ansvar for å etterleve. Men for å lykkes med det grønne skiftet, trengs det mye plass.

Etableringen av vindparker, kraftlinjer og mineralutvinning kommer tidvis i konflikt med samiske interesser og rettigheter.

Må vi prioritere noe ned?

– Nei. Løsningen er verken å svekke urfolks rettigheter eller å senke klimamålene, sier forsker Katrine Broch Hauge ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Det er alltid mulighet for konflikt

Når det bygges ut i samiske områder er muligheten for konflikt alltid til stede, forklarer Hauge. 

Hun har i en årrekke forsket på spørsmål i skjæringsfeltet energi, klima og miljø.

Urfolk har særlige rettigheter til sine tradisjonelle områder. Dette fordi deres kultur, språk og næringer er tett knyttet til landskapene de har brukt gjennom generasjoner. 

For samene er dette slått fast både i norsk lovgivning og via internasjonale avtaler, som ILO-konvensjon nr. 169 og FNs menneskerettigheter.

Både grønne tiltak og samiske næringer trenger mye plass

Regelverket krever at staten ikke gjør inngrep som truer grunnlaget for samisk kultur og tradisjonell bruk av naturen. Det viser seg tidvis vrient.

– Mye av det som må til for det grønne skiftet, som utbygging av fornybar energi, er arealkrevende, sier forskeren.

Dette har de grønne tiltakene til felles med tradisjonelle samiske næringer. Reindriften er eksempelvis avhengig av store beiteområder. 

De behøver også en viss fleksibilitet, fordi vær og andre naturforhold kan påvirke bruken fra år til år. Utbygginger og klimaendringer gjør det hele mer sårbart.

I kystsamiske områder ser man tilsvarende utfordringer, blant annet når havbruk kolliderer med lokale fisketradisjoner.

Å se på urfolk som den store bremsen for grønn omstilling, blir helt feil, understreker Katrine Broch Hauge. (Foto: UiO)

Snarveier tar lengst tid

Høyesterettsdommen i Fosen-saken avklarte at det går en juridisk grense for hvor alvorlige inngrep som er akseptable der urfolks rettigheter står på spill.

Fosen-dommen gjaldt to store vindkraftanlegg som ble bygget på Fosen i Trøndelag, som del av en større utbygging. 

I 2021 slo Høyesterett fast at utbyggingen brøt med sørsamiske reindriftsutøveres rett til å utøve sin kultur etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

– Dommen viser at det er krevende å gjøre gode nok vurderinger av den samlede belastningen av et utbyggingstiltak i et område med samiske interesser, sier Hauge.

Dessuten var den en viktig påminner om at man i slike saker må være særlig nøye i utformingen av såkalte avbøtende tiltak, forklarer forskeren. 

Dette er tiltak som skal redusere ulempen ved et prosjekt.

Et bevis for at rettsystemet fungerer?

I motsetning til det mange oppfattet, betydde dommen ikke at turbinene automatisk måtte rives. Fire år senere er oppryddingen fortsatt krevende.

– Forslaget om å flytte reindriften til Nord-Østerdal har ført til bekymringer for dem som i dag har bruks- og eiendomsrettigheter i området, sier Hauge.

Lærdommen er at å gå for fort fram, kan gi både politisk og rettslig risiko. I tillegg kan det føre til forsinkede prosjekter og svekket tillit. 

At Fosen-saken havnet i Høyesterett, behøver likevel ikke bety at urfolks rettigheter ikke respekteres av myndighetene. Man kan også se det som et tegn på at rettssystemet fungerer.

– Både dommen og aktivismen som fulgte har skapt en enorm læring i forvaltningen og hos andre aktører, slår forskeren fast.

Dårlig planlegging er det største problemet

Å se på urfolk som den store bremsen for grønn omstilling, blir helt feil, understreker Hauge. 

For Norge sliter med rask kraftutbygging også utenfor områder med samiske interesser. 

En annen utfordring er mer påtrengende, slik forskeren ser det: Nemlig fravær av fungerende, overordnet planlegging. Hun har noen råd:

– Løft de store avveiningene ut av enkeltsakene. Det kan være for sent å begynne å tenke helhet når det kommer en søknad om et konkret vindkraftverk, poengterer hun.

Myndighetene forventer i dag at overordnede planer prioriterer fornybar energi foran andre utbygginger. På samme måte blir kommunene oppfordret til å sette av arealer til fornybar energi. 

I praksis er det likevel ikke lagt til rette for å lykkes her, erfarer Hauge.

– Hva hjelper det å prioritere fornybar energi, om arealet allerede er brukt til andre utbyggingsformål? For å dra linjen tilbake til Fosen-dommen, så viser den oss at tålegrensen for hva slags bruk som kan tillates, får en mer absolutt virkning i områder med samiske interesser, sier forskeren.

Dette kan være løsningen

Situasjonen er ikke unik for Norge. I mange land, fra Norden til Canada og Sør-Amerika, ligger for eksempel rike mineralressurser i urfolks tradisjonelle områder.

For å få til det grønne skiftet er det viktig å ha alle berørte, som for eksempel samiske interesser, med på laget i utbyggingene som gjøres. 

Hvis ikke vil det fort bety konflikt og dermed også forsinkelser, påpeker forskeren.

Et konkret tiltak hun har tro på, er såkalt urfolksvederlag. 

Ideen bygger på ILO-konvensjon nr. 169. 

Dette er en konvensjon som sier at urfolk skal tas med i beslutninger og få del i fordelene når staten bruker naturressurser i deres områder.

I Norge er urfolksvederlag brukt som virkemiddel i arbeidet med ny minerallov.

– Målet med regelen er kort sagt at samiske lokalsamfunn får innflytelse og reell nytte av prosjektene, sier Hauge.

Referanser:

Katrine Broch Hauge: Fosen-saka og norsk utmarksforvaltning i det grøne skiftet. Trong for nye verkemiddel? Tidsskriftet Utmark, 2024.

Katrine Broch Hauge: Urfolksperspektiv og planlegging i sjø. I Hauge, Katrine Broch & Stokke, Knut Bjørn (redaktører): Integrert kystsoneforvaltning. Planfaglege, samfunnsvitskapelege og juridiske perspektiv Universitetsforlaget, 2021.