Make Statoil great again!

Kronikkforfatterne mener Equinor bør bytte tilbake til sitt gamle navn. Foto: Vidar Ruud / NTB

Equinors plan for energiomstilling er en vits, en dårlig vits. La selskapet bytte navn tilbake til Statoil, og slutt å forlede befolkningen med et navn som skulle reflektere grønne ambisjoner.

Dette er en kronikk

Da Statoil i 2018 byttet navn til Equinor, skulle det reflektere selskapets satsing på fornybar energi. Men selskapets nye energiomstillingsplan er et gigantisk mageplask. Equinor kan like gjerne bytte navn tilbake til Statoil.

Equinor har lenge stått fast ved fornybarambisjonene sine. Nå følger selskapet i fotsporene til store oljeselskaper som Shell og BP ved å høvle ned fornybarmålene sine, og pøse på med enda mer penger enn før på olje og gass.

Å kalle dette en energiomstillingsplan er faktisk en vits. En skikkelig dårlig en. Det er en fornærmelse til alle som bryr seg om å sikre et levelig klima for kommende generasjoner.

Planen har store hull for hvordan selskapet skal kutte utslipp og mangler absolutte mål for å kutte forbrenningsutslipp. Ambisjonen om å bruke halvparten av investeringene på fornybar energi i 2030 legges på hylla, og samtidig svekkes ambisjonene for fornybar energiproduksjon.

Også aksjonærer i Equinor reagerer kraftig på selskapets manglende omstilling. Nylig ble det kjent at kapitalforvalteren Sarasin & Partners selger seg helt ut av Equinor, nettopp fordi de mener selskapet har mislykkes å tilpasse strategien sin til å begrense global oppvarming. 

Equinor har altså ingen reell plan for energiomstilling. Dette burde virkelig få Equinors øvrige investorer, spesielt staten, til å våkne.

Equinor-sjef Anders Opedal begrunner kuttene med at jobben hans er å skape aksjonærverdier, og at dagens markedssituasjon for fornybar energi er vanskelig. At aksjonærverdier betyr mer enn å stanse uopprettelige og alvorlige klimaendringer er en skamløs ignoranse av situasjonen verden er i.

Vi spør oss: Hvilken klode befinner Equinor-ledelsen seg på, egentlig?

De gidder åpenbart ikke forholde seg til alvoret i klimakrisen. I stedet for å lede an i det grønne skiftet som de lovte da de byttet navn og logo, beholder selskapet en hensynsløs, fossil forretningsmodell som setter mennesker og natur i fare.

Som et statseid oljeselskap har Equinor et særskilt samfunnsansvar. Det skal opptre i tråd med Parisavtalen og skape avkastning innenfor bærekraftige rammer.

Det er ingenting bærekraftig over Equinors oppdaterte strategier, det er heller et stort skritt i helt feil retning og en forverring av en allerede kritisk situasjon.

Varsellampene i Næringsdepartementet, som forvalter Equinor, burde derfor blinke rødt. I stedet ser vi en vanvittig passiv regjering som lar Equinor gjøre akkurat som de vil, selv om det er stikk i strid med statens forventninger for statseide selskaper.

Det er sjokkerende og uakseptabelt at regjeringen ikke griper inn og bruker eiermakten sin.

Siden Equinor ikke evner å omstille seg, kan de like gjerne bytte navn tilbake til Statoil, og med det slutte å forlede den norske befolkningen med et navn som skulle reflektere selskapets grønne løfter og storstilte fornybarambisjoner.

Da slipper vi i hvert fall grønnvaskingen, og Equinor kan endelig være ærlige om hvem de er: Et selskap som ønsker å tjene så mye penger som mulig, selv om prisen vi må betale er mer ekstremvær, issmelting og tap av menneskeliv.