- Sara Emilie Tandberg har intens flyskrekk grunnet frykten for ukontrollert oppkast.
- Tandberg lider av emetofobi, som gir henne panikkanfall og sterk angst.
- Frykten har blitt verre etter at hun fikk barn, og påvirker familien sterkt.
- Psykologen sier metakognitiv terapi kan være nyttig.
- Tandberg er nå i behandling med hypnoseterapi og håper på bedring.
– Jeg er redd for at noen skal bli dårlige, sier firebarnsmoren til VG.
Sara Emilie Tandberg får panikk bare av tanken på at det skal skje uten at hun kan komme seg bort fra situasjonen.
Ukontrollert oppkast, på et fly i turbulens, fra fulle folk, eller akutt syke barn.
Og verst er frykten for å få det med seg hjem.
– Jeg er livredd for å få omgangssyke i hus. Du vet at den kommer til å spre seg, men ikke når og hvor ille.
Alle synes det er ekkelt og slitsomt med oppkast, men for forretningskvinnen Tandberg, en av Norges største influencere med flere hundre tusen følgere i sosiale medier, er frykten for oppkast mye verre enn som så.
Det er en paralyserende frykt, forklarer hun. Munnen tørker, pulsen øker, hun sliter med å puste, blir svimmel og uvel, og får en sterk trang til å flykte.
– Og det blir bare verre.
På fagspråket kalles det emetofobi. En intens frykt for å kaste opp eller se andre gjøre det. Frykten kan føre til panikkanfall og sterk angst.
Kvinner rammes oftere enn menn. Ni prosent av befolkningen antas å slite med denne fobien, viser studier.
– Mange bruker mye krefter på å følge med på risiko, passe på at de ikke havner i situasjoner der de selv eller andre kan spy, sier psykolog Baldur Kjelsvik ved Angstavdelingen ved Modum bad.
Det er slitsomt å leve med denne angsten. Mange unngår restauranter, reiser, kollektivtransport eller sosiale situasjoner. Noen blir veldig opptatt av mat, hygiene eller kroppslige signaler.
– Emetofobi er ofte svært inngripende. Livet blir etter hvert snevert og deprimerende, sier han.
Spyfobien har preget influenceren siden barneskolen, men det var etter at Tandberg fikk barn at det ble gradvis verre.
– Jeg har bare ikke villet innrømme for meg selv i hvor ekstrem grad den preger livet mitt. Og familiens.
Hver gang familien har hatt omgangssyke har det gitt nye traumer som har forsterket fobien.
– Jeg føler at frykten for omgangssyke styrer livet i høysesong, sier hun.
Fra september til mars er firebarnsmoren konstant på vakt. Hun følger nøye med. Hvis hun hører at det går omgangssyke i barnehagen, tar hun barna ut.
I familieselskaper analyseres gjestene:
Hvor ofte går de på toalettet? Hvorfor har han vært på do ganger. Ser ikke hun litt dårlig ut?
– Julen er ekstra vanskelig, når det er høysesong for omgangssyke.
aVeldigbEgentlig ikkecNoen ganger
Flere ganger har hun droppet arrangementer og jobboppdrag. Lekeland i omgangssyke-sesongen er uaktuelt, og Tusenfryd tar hun aldri barna med på.
Fobien begrenser livet
– Hvis jeg er på fest og folk begynner å bli for fulle, drar jeg hjem.
Hvis mannen en sjelden gang har vært på fest og drukket mer enn fire enheter, må hun sove på et annet rom fordi hun er så redd for at han skal bli dårlig ved siden av henne i sengen.
– Det kan holde meg våken hele natten.
Selv om han bare hoster eller beveger seg, klarer hun ikke slappe av.
– Lyden av noen som hoster på en butikk, på et fly, kan aktivere nervesystemet.
Når hun hører eller ser, eller tror hun hører eller ser noen kaste opp, settes kroppen umiddelbart i fight or flight-modus.
Sara Emilie Tandberg
Siden 2021 har hun gjort stor suksess med klesmerket Careless, et «merke der det er rom for å være ulike».
I fjor skrev VG at millionene renner inn for influenceren. Regnskapet for 2024 viste at selskapet økte inntektene fra 82,9 millioner til hele 135,9 millioner kroner – altså en økning på over 50 millioner.
Tandberg har tidligere fortalt til VG at klesmerket hennes har blitt hennes hovedinntekt, selv om hun tjener stort på Snapchat – og kan tjene rundt 450.000 kroner i måneden fra plattformen
– På barnas soverom står spybøttene klare, permanent. I tilfelle de skal kaste opp. Det er tomme lekekasser da, så de skal slippe å ha bøttene stående der, forklarer hun.
Det er ikke bare i Tandbergs hode frykten sitter.
– Vi får virkelig alt som går også, sier hun.
Noen tenker kanskje at man får litt tykkere hud når man eksponeres ofte nok. Men det er motsatt, sier Tanberg.
– Jo mer smitte vi drar i hus, jo mer traumatisert blir jeg.
Etter at hun dro alene på ferie med barna på til Gran Canaria i 2022 har frykten eskalert.
– Alle ble matforgiftet etter å ha spist i hotellets buffé.
Et halvt år senere reiste de på nytt til Syden, denne gangen var det ektemannen som ble syk. Til tross for at både resuraranten og hoteller var valgt med stor omhu, og hun hadde googlet og kvalitetssjekket anmeldelser og hygienerapporter.
Nå har hun blitt redd for restauranter, redd for å spise ute, redd for mat i utlandet.
– Jeg har ikke bare mistet min matglede, jeg har også begynt å lage masse regler for hva og hvor resten av familien også kan spise.
Det er fælt at hennes angst belaster familien, synes hun.
– Mannen min elsker å teste nye smaker når vi er ute og reiser. Samtidig vet han at jeg ikke får sove i frykt for matsmitte.
I fjor skrev VG om influencer Camilla Haugen (25) fra Enebakk som i flere år har gått rundt med pose i vesken i tilfelle hun må kaste opp. Etter 11 år med så sterk spyfobi at hun ikke har turt å reise, bestemte hun seg i fjor for å møte frykten.
Sara Emilie Tandberg sier hun får masse tilbakemeldinger i sine sosiale mediekanaler når hun deler om sin fobi.
– Det er mange som sliter med det samme.
Psykolog Kjelsvik tror ikke nødvendigvis at angsttilfellene øker og at flere sliter med emetofobi nå enn før, men at økt åpenhet gjør at flere søker hjelp.
Noen er mer utsatt, sier psykologen:
– Slike fobier oppstår som regel i et samspill mellom arv og læring. Noen er mer sårbare for angst enn andre. Deretter kan egne erfaringer, historier fra andre eller ting man ser i media gjøre at oppmerksomheten låser seg til en bestemt fare.
Angstparadokset
Problemet er at man begynner å tolke normale signaler som tegn på at noe er galt. Man prøver å beskytte seg og unngå potensielt «farlige» situasjoner som kollektivtransport og restaurantbuffeter.
– Det gir lettelse der og da, men hindrer hjernen i å lære at faren kanskje ikke var så stor som man trodde. Jakten på sikkerhet og kontroll blir det som opprettholder angsten, sier Kjelsvik.
aVeldig, det er grusomtbDet er ekkelt, men overlevercJeg bryr meg ikkedDet går braeDet er mest synd på de som spyr
Men det finnes håp.
Metakognitiv terapi kan være nyttig. Det handler om å bruke mindre tid på å analysere trusselen og mer tid på å endre måten man forholder seg til tankene på, sier Kjelsvik.
Målet er ikke å fjerne alle bekymringer, men å slutte å overvåke, gruble og kontrollere hele tiden.
– Slik får hjernen mulighet til å oppdage at den ikke trenger å være på vakt hele døgnet.
I vinter bestemte Tanberg seg.
– Dette går ikke lenger, tenkte hun og meldte seg på et kurs i hypnoseterapi.
Hun begynte før påske og har bare hatt to timer, men hun har troen.
– Terapeuten mente jeg har «hypnotisert meg selv» til å tro at oppkast er ekstremt farlig. Målet er å lære hjernen at situasjonen ikke er farlig. At det går bra selv om noen skulle kaste opp.
Hun har fortsatt troen på at hun skal takle oppkast bedre.
– Men det er et stykke frem dit.

2 days ago
6







English (US)