Mangfold er ikke skummelt

Privat

Med thailandsk mor og norsk far var jeg lenge redd for å måtte velge side.

• 

• Hans Petter Sjøli

Lørdag 24. mai kl. 08:30

<-HELENE WATTANAPRADIT JENSEN

Kommunikasjonsrådgiver

Denne uken var det FNs verdensdag for kulturelt mangfold.

Alle kan ikke forstå alt, men alle kan lære og det er aldri for sent.

Min egen far er et godt eksempel på det.

For et par år siden snakket jeg og faren min for første gang ordentlig om hvordan det har vært for meg å vokse opp som flerkulturell i Norge.

Jeg forklarte hvorfor jeg ikke ønsket bunad til konfirmasjonen min:

At det føltes som å velge en del av meg foran den andre.

Hvorfor jeg og andre opplever spørsmålet «hvor er du egentlig fra?» som problematisk.

Helene sammen med faren. Bildet er gjengitt med tillatelse. Foto: Privat

Hvorfor jeg så lenge tenkte på å legge til mammas thailandske pikenavn og hvorfor jeg til slutt gjorde det.

Jeg fortalte om mine egne ubehagelige opplevelser i Oslo etter jeg flyttet hit som 20-åring.

Om fordommene jeg hadde møtt rundt å ha en thailandsk mor og en norsk far.

Om ekle kommentarer på byen og de diskriminerende spørsmålene rundt min egen etnisitet.

Jeg vil tro noe av det jeg snakket om var vanskelig å høre som pappa, men han lyttet. Pappa stilte spørsmål og var nysgjerrig.

Han ønsket å forstå selv om det var vanskelig.

Han hadde nok aldri tenkt ordentlig over mye av det jeg fortalte denne dagen. Mye av grunnen til det er nok at han ikke visste, fordi jeg ikke snakket om det.

Før denne dagen. Da føltes det naturlig å snakke om det.

Det føltes naturlig å snakke om at jeg føler sterk tilhørighet til både Norge og Thailand, selv om jeg er født og oppvokst i Norge.

At for meg er begge kulturer like viktige og en berikelse.

Det handlet aldri om å være «mindre norsk» eller «velge side».

Det handlet om å være trygg til å være meg selv.

Om å omfavne røttene mine fra begge sider som tross alt har formet meg til den jeg er i dag.

For mangfold er ikke skummelt, det er verdifullt.

I Norge har vi et stort kulturelt mangfold, men for mange flerkulturelle kan spagaten mellom to kulturer være vanskelig å balansere.

Derfor må vi tørre å snakke sammen om ulikhetene, være nysgjerrig og villig til både å forstå og lære.

For selv om nordmenn ikke er kjent for å være de varmeste, så bor vi i et raust land hvor alle fortjener å føle på tilhørighet.

Desto bedre kjent vi blir med det ukjente, desto mindre skummelt vil det være.

I dag forstår ikke bare pappa, han kjemper.

Han snakker høyt om mangfold, inkludering og diskriminering. Han er leder, pappa, ektemann og han forstår at ulikheter er en verdi.

Jeg håper flere kan gjøre som han – lære av hverandres ulikheter, verdsette mangfoldet og våge å lytte.