Martin Bech Holte vil «bare» kutte 225 milliarder

Sakprosaforfatteren vil på nytt stramme opp «et udisiplinert Norge» som han mener har blitt for rikt. Nå mener han å ha løsningene.

Forfatter og økonom Martin Bech Holte. Foto: Agnete Brun

Diskusjonene raste etter at Martin Bech Holte ga ut boken «Landet som ble for rikt». Han hisset på seg en hær av økonomer, og fikk kritikk fra venstresiden i norsk politikk for å skissere kutt på opptil 400 milliarder kroner i offentlige utgifter.

Flere økonomer, deriblant Harald Magnus Andreassen har tidligere beskyldt Bech Holte for en overdreven elendighetsbeskrivelse av norsk økonomi.

I korte trekk mener økonomen at Norge lener seg for mye på Oljeformuen, og at den sløver oss.

Bech Holte var imidlertid ordknapp om hvor kuttene skulle komme, og sa at det var opp til politikerne å finne ut av.

Nå tar Bech Holte likevel bladet fra munnen i boken «Alternativt statsbudsjett».

Boken første sider begynner med premisset om at Norge er «et udisiplinert arvesamfunn».

– De blir muliggjort gjennom statsbudsjettet og statens rikdom. Arvingens dilemma er et ekte dilemma for Norge, skriver Bech Holte.

Kutt i kutt

Han lar seg inspirere av «ambisiøse prosjekter for å forandre samfunn», slik som i Argentina hvor den svært markedsliberale presidenten Javier Milei kuttet stort i offentlige budsjetter. Partiet hans ble nylig belønnet med seier i mellomvalget. Forfatteren trekker også frem Elon Musks Doge-initiativ som han beskriver som en krasjlanding med vesentlige forbedringsmuligheter.

Verdens rikeste mann Elon Musk tar i mot en motorsag fra Argentinas president Javier Milei. Den har blitt et symbol på kutt i offentlige utgifter. Foto: Jose Luis Magana / AP / NTB

I «Alternativt statsbudsjett» vil Bech Holte kappe norske offentlige utgifter med 225 milliarder kroner fordelt på en fireårsperiode.

I «Landet som ble for rikt» skrev forfatteren om kutt på 300–400 milliarder.

«En stortingsperiode på fire år er naturlig å tenke seg. Det gir tilstrekkelig tid til å eliminere 300–400 milliarder kroner i kostnader og å fase inn den nye modellen for beskatning», skrev han den gang.

– Er det en mer moderat Bech Holte i denne boken?

– Forrige gang sa jeg at det ville være sunt å ta ned offentlige utgifter med 300 til 400 milliarder. Sannsynligvis over to stortingsperioder. Og her tar jeg det ned 225 milliarder på en stortingsperiode. Det legger grunnlaget for at vi kan effektivisere driften av samfunnet, i perioden etter også. Jeg føler ikke det kunne vært mer overlappende sånn sett, sier han til E24.

Barnehage- og elbilkutt

I kuttforslagene til Bech Holte finner vi en rekke forslag om kutt i subsidier rettet mot blant annet landbruk og elbiler. Han foreslår også kutt i bistand på rundt 20 milliarder kroner, og dyrere barnehage.

Noen av de største kuttene handler om mer effektiv innkjøp av varer og tjenester, samt strengere kostnadsrammer og stans av ulønnsomme investeringer tilknyttet offentlige prosjekter.

Det er imidlertid ikke foreslått noen store kutt i helse og utdanning.

– Hensikten her er å lage et system som beskytter kjernen av velferdsstaten, og det er det alt handler om, sier han.

Kuttene skal i stor grad veies opp med en samlet reduksjon av skattetrykket på rundt 160 milliarder kroner. Inntektsskatter foreslås nedjustert med om lag 200 milliarder kroner, for å incentivene til mer arbeid.

– Det er tøft å ha diskusjonen om arbeidslinjen. Å være ærlig med folk om at du må tørre å belønne arbeid. Men istedenfor så viker vi unna. Vi tør ikke, sier han.

– Disiplinen har forduftet

Bech Holte retter en pekefinger mot budsjettene som er vedtatt fra og med 2020, og skriver at «disiplinen har forduftet».

«I gjennomsnitt er det brukt 80 milliarder kroner mer per år enn opprinnelig foreslått for Stortinget. For budsjettet for 2025 klarte regjeringspartnerne i Stortinget å forhandle seg frem til over 30 milliarder høyere utgifter enn regjeringen la opp til».

– Er det litt urettferdig all den tid mye av disse pengene er Ukraina-støtte og strømstøtte?

– Det er alltid gode unnskyldninger. Hvert år så er det noen sjokk som treffer. Og disse sjokkene treffer jo andre land også. Men da hjelper jo for eksempel Danmark og Sverige Ukrainere sånn at de begynner å jobbe, istedenfor at de begynner å jobbe istedenfor å holde seg utenfor arbeidslivet. Vi lager en pakke som gjør det unødvendig dyrt, og derfor holder de seg utenfor arbeidslivet.

Han reagerer også på Norgesprisen som han mener er uheldig, og argumenterer for at Norge heller burde tatt investeringene det medfører å bygge ny kraft.

– Tror du det er mulig å vinne valg på dette budsjettet?

– Hadde jeg vært hundre prosent ærlig så hadde jeg stilt til valg selv. Svaret er egentlig bare ærlig hvis jeg skulle gjort det på et eller annet hvis. Men det jeg tror at dette er noe majoriteten av velgerne vil skjønne at er bra for dem, sier han

– Også er det en stor jobb håndverksmessig å skape denne oppslutningen. Det er en forandring mange synes er skummelt, sier han.