MDG vil nekte statsstøtte til russisk-ortodokse kirker i Norge

– Det er så mange eksempler på at den russisk-ortodokse kirken, Putins kirke, brukes direkte til spionasje, til å spre usannheter og ulovligheter, sier Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne.

– Da må vi si: ikke statsstøtte til et sånt apparat.

Stortingspolitikeren vil ikke at en eneste skattekrone skal gå til de russisk-ortodokse kirkene. Det er totalt syv av dem i Norge.

– Vi kan ikke være så naive at vi ikke undersøker hva kirken egentlig foretar seg i Norge. Særlig fordi vi vet at de er blitt tatt for ulovligheter i andre land, legger han til.

I Sverige mistet russisk-ortodokse kirker støtten i fjor, etter oppfordring fra sikkerhetspolitiet Sâpo. Nå vil Hansson at det samme skjer i Norge.

Sogneprest i Hellige Olga-menigheten, Kliment Huhtamäki, nekter for anklagene.

– Det er ingen som styrer eller dikterer forkynnelsen, legger han til.

Får millioner i statsstøtte

I Sverige ble støtten til trossamfunnet stanset etter at myndighetene slo fast at representanter fra kirken hadde hatt kontakt med personer i den russiske sikkerhets- og etterretningstjenesten.

I tillegg hadde kirken mottatt betydelige pengebeløp i finansiering fra russiske myndigheter.

I Norge mottar de russisk-ortodokse kirkene nærmere 10 millioner i statsstøtte årlig, viser tall fra Statsforvalterne.

Menighetene er formelt tilknyttet Moskvapatriarkatet, som ledes av patriark Kirill av Moskva. Han har åpent støttet Vladimir Putins krig i Ukraina og uttalt at krigen er et nødvendig forsvar.

Kirill er overhode for 100 millioner russiske troende.

Men i Norge møter hans meninger motstand.

– Det er kjent at patriark Kirill har sine meninger og synspunkter, men det er ingen som tvinger oss til å slutte oss til de meningene og synspunktene, sier sogneprest i Hellige Olga-menigheten, Kliment Huhtamäki.

Han er sterkt kritisk til MDGs forslag om kutt i statsstøtte og avviser alle anklagene.

Huhtamäki liker ikke mistenkeliggjøringen av kirken.

– Det er helt vanvittige mistanker. Vi ønsker å motbevise anklagene og mistankene som rettes mot oss, sier lederen i menigheten.

– Det er ikke noen detaljstyring fra Moskva. Vi får ingen instruksjoner derfra. I alle år har vi hatt mulighet til å organisere menighetens liv slik vi selv ønsker.

Regler for å frata statsstøtte

I Norge er det strenge regler for å frata eller nekte statsstøtte. Det reguleres av trossamfunnsloven og passes på av statsforvalterne.

Sogneprest Huhtamäki har vært leder i menigheten i 28 år. Han sier at han aldri har møtt på etterretningspersonell – hverken fra Russland eller Norge.

Huhtamäki, som selv er finsk, tviler på at MDG får det som de vil. Han har troen på at trosfriheten står sterkt i Norge.

– Det de sier høres ganske sprøtt ut. Jeg håper at man i Norge fortsatt vil beholde trosfriheten og retten til å organisere seg. Det er rett og slett vanskelig å skjønne logikken bak dette forslaget, sier han.

– Vi snakker om fred i vår menighet og sier at krig er en synd.

– Hva mener du om krigen i Ukraina?

– Jeg syns at det er galt å gå i krig mot et annet land. At man ønsker å drepe et annet menneske, det er jo en synd. Og det er veldig viktig å løfte det opp i krigstider. Jeg har veldig mye sympati for de som har flyktet fra krigen og kommet hit, sier Huhtamäki.

– Flesteparten av de som deltar her er fra Ukraina, legger han til.

NRK har spurt Rasmus Hansson om forslaget ikke vil innebære mistenkeliggjøring av en stor religiøs gruppe, og om han har konkrete bevis mot menighetene i Norge.

Til det svarer Hansson at hans utspill dessverre vil føre til mistenkeliggjøring, men at kritikken må rettes mot patriark Kirill og Putin-regimet.

– Det er en tragedie at anstendige russere, både i og utenfor Russland, blir med i dragsuget. Det skal vi motvirke, men vi skal ikke gjøre det ved å gi statsstøtte til Putins kirker, avslutter han.

NRK har bedt kirkestatsråd Lene Vågslid om en kommentar på utspillet til MDG, men barne- og familieministeren har ikke anledning til å stille til intervju.

Departementet skriver i en e-post at det er Statsforvalteren som behandler tilskuddssakene til trossamfunn.

Statsforvalteren i Oslo og Viken opplyser at grunnlaget for å nekte tilskudd følger av trossamfunnslovens paragraf 6.