Mener heroin som medisin reddet ham

I en park i Oslo prøver Kim Storøygaard (48) å nyte den forsiktige vårsola.

Etter årevis på gata med tungt rusmisbruk, øver han seg på å være ute blant folk.

En liten tur i parken eller et besøk på Karl Johan er krevende for Kim.

Da er hunden Prikken god å ha. Den brune og svarte kleinspitzen er så fin, synes Kim.

– Han er så pen og snill, sier han mens han klapper den lille hunden på hodet.

Prikken liker nettopp turer i parker og å spasere langs travle Karl Johan.

– Uten han hadde jeg ikke kommet meg ut og jeg hadde kjedet meg. Prikken kjenner alle hemmelighetene mine.

Kim forteller at det er prøveprosjektet der han får heroin som behandling, som ble vendepunktet for ham.

– Skal du hjelpe en narkoman, må du gi han det stoffet han er hekta på, sier han.

Hver morgen får han medisinsk heroin på Ullevål sykehus som han injiserer der under tilsyn.

Noe pasienter velger flytende heroin som de tar i en sprøyte. Andre pasienter velger medisinsk heroin i pilleform.

Foto: Christian Ziegler Remme/NRK

Fra gata til egen leilighet

Siden 2022 har noen av de tyngste rusavhengige fått utdelt medisinsk heroin på sykehus i Oslo og Bergen.

Behandlingen kalles heroinassistert behandling.

Kim var blant de første som fikk tilbud om denne behandlingen. Før det hadde han prøvd ulike behandlinger uten bedring.

Kim har ruset seg på alt fra alkohol til heroin siden han var tenåring.

– Heroin begynte jeg med da jeg var 17. Andre stoffer begynte jeg med tidligere.

I mange år bodde han på gata. Pakket inn i flere soveposer om vinteren, av og til på jernbanestasjoner, av og til på parkeringsplasser.

Han forteller at han brukte mellom 50.000–65.000 kroner i måneden på rus på det meste.

– Trygden var brukt opp på to dager.

Han kan se tilbake på mange år der alt handlet om å skaffe nok penger til å ruse seg, med kriminalitet og fengselsopphold, og også tigging.

– Jeg ble flink til det. Jeg fikk gjerne mellom 1500 til 2500 kroner hver dag ved å tigge. Da satt jeg på gata med en kopp foran meg.

Men etter at han begynte på behandlingen på Ullevål sykehus, har livet endret seg.

Nå leier han en leilighet i Oslo sentrum. Og med hjelp en gang i uka, klarer han å bo der sammen med Prikken.

Den lille hunden skaffet han seg etter å ha vært i behandling i ett år.

– Jeg måtte være sikker på at jeg kunne ta vare på meg selv, før jeg tok til meg et dyr.

Men nå er prøveprosjektet som behandlingen er en del av, snart ferdig. Det er ikke avgjort om prosjektet skal videreføres.

– Vil bare overleve til i morgen

Kim er blant rundt 150 pasienter som har fått heroinassistert behandling i Norge siden prosjektet startet opp.

– Dette er en pasientgruppe som vi ikke har klart å stabilisere i noen annen type rusbehandling, sier Camilla Birkevold.

Hun er enhetsleder for Heroinassistert behandling i Oslo.

Behandlingen er et prøveprosjekt som er vedtatt ut 2026, og blir kun tilbudt i Oslo og i Bergen.

Birkevold forklarer at tilbudet er for en liten pasientgruppe som har vært mye inn og ut av rusbehandling, kriminalomsorg og akuttilbudene.

– Det er veldig mange av våre pasienter som sier at de bare vil overleve til i morgen.

– Mange vil kanskje si at det å gi heroin, som er et rusmiddel, er helt hinsides. Hva svarer du?

– Vi ser at pasientene blir friskere. De blir mer stabile, de får mer struktur i hverdagen sin, de får mindre skader på kropp, og at de kan komme seg litt videre.

Birkevold er bekymret for hvordan det skal gå med pasientene dersom behandlingstilbudet blir lagt ned.

– Da frykter jeg at de vil gå tilbake til illegal bruk, og få nye skader og mer strevsomme liv igjen. Det vil være trist.

Konstant støy i hodet

I barndommen flyttet Kim mye. Han følte seg annerledes og forteller at han ble mobbet.

– Jeg har alltid vært en ensom fyr. Jeg stoler ikke på folk. Når man blir skuffa nok ganger, stoler man ikke på folk lenger.

I hodet hans surrer tankene konstant.

– Det er litt som en sentrifuge på en vaskemaskin.

Samtidig var verden for kjedelig og rusen var spennende.

– Jeg har ADHD og det er aldri stille i hodet.

For tre måneder siden fikk Kim en Rubiks kube av en han møtte på gaten. Han bestemte seg for at han ville bli like flink.

Foto: Torbjørn Brovold/NRK

Kim setter seg ned utenfor en fortauskafé like ved der han bor, med Rubiks kube mellom hendene.

Med raske, systematiske bevegelser flytter han terningene slik at alle sidene blir ensfarget.

– Det er et system.

Før han startet på behandlingen, var dette noe han ikke hadde klart.

– Hender det at du ikke klarer det?

– Nei. Det hender jeg må gå et par skritt tilbake dersom jeg ikke klarer det med en gang, men jeg klarer det alltid.

Denne gangen bruker han to minutter fra han starter til han er ferdig.

– Kuben er det første jeg tar fram om morran. Det gir mestringsfølelse, smiler han.

Det var LAR-kontakten til Kim som henviste ham videre til den heroinassisterte behandlingen. LAR står for Legemiddelassistert rehabilitering og er en etablert behandling for rusavhengige som får andre medisiner i kombinasjon med tiltak for rehabilitering. Den heroinassisterte behandlingen er organisert som en del av LAR.

Da han begynte med behandlingen, sluttet han på sterke, illegale rusmidler på dagen, forteller han.

– Jeg tenkte at poenget er litt borte, hvis du kjøper heroin når du får det medisinsk.

Medisinsk heroin i flere land

Norge er blant åtte land som i dag tilbyr heroinassistert behandling til de tyngste brukerne.

I 2024 kom Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo med en midtveisrapport om heroinassistert behandling i Norge. Sluttrapporten kommer i juni.

Professor Thomas Clausen ved Universitetet i Oslo er leder for prosjektet.

Han vil foreløpig ikke si hva sluttrapporten kommer til å konkludere med, men forteller at de ser en positiv utvikling hos pasientene på flere områder.

– Vi ser en gradvis og moderat forbedring hos pasientene når det gjelder kriminalitet, helse, sosial funksjon og livskvalitet.

Samtidig er han opptatt av at det er mange som faller fra og ikke blir værende i behandlingen.

– Mens det har vært ca. 150 innom behandlingen totalt, er nå kun halvparten i behandling. Det betyr at det også er et betydelig frafall fra behandlingen. Selv om noen har blitt bedre og har gått over på vanlig LAR-behandling, er det ikke bare solskinnshistorier, sier Clausen.

Mindre kriminalitet

Den foreløpige rapporten tyder på en betydelig reduksjon i kriminaliteten denne gruppa har vært involvert i.

Ett år etter at behandlingen startet, rapportere pasientene selv en reduksjon på 65 prosent i antall vinningsforbrytelser og en reduksjon på 31 prosent i narkotikarelatert kriminalitet.

– De slutter også å bruke illegal heroin i stor grad, sier Clausen.

Han mener at selv om erfaringene er blandet, viser situasjonen for pasientene samlet sett en bedring.

– Det er en utsatt og sårbar gruppe og pilene peker i riktig retning.

Men behandlingen er kostbar. Bare i år koster prosjektet 65 millioner kroner.

Med det antall pasienter som får behandling nå, koster det over 800.000 kroner per pasient i året.

– Hva tenker du om at behandlingen er så kostbar?

– Vi kommer til å vurdere kost-nytte ved prosjektet, sier Clausen.

– Jeg slipper å være kriminell

De fleste pasientene som får behandlingen, er på sykehuset to ganger daglig, opp til to timer hver dag.

På enheten for heroinassistert behandling på Ullevål sykehus går praten lett rundt bordet og latteren sitter løst.

Torstein, Hans Erik og Øyvind har også vært med i prosjektet omtrent fra det startet.

– Det er mye fokus på at vi får gratis heroin, men det er jo en medisin. Det er ingen som sier at han får gratis cellegift eller han får gratis penicillin, sier Torstein Bjordal.

De er alle enige om at behandlingen har endret livene deres.

– Det er som natt og dag. Jeg slipper å være kriminell. Jeg slipper å dra til byen hver eneste dag, sier Torstein.

– Nå har jeg et sted å bo og har fått tilbake muligheten til å leve livet mitt, sier Hans Erik Eilertsen.

Også Øyvind Christiansen forteller om et nytt liv.

– Før måtte jeg være ute nesten hele dagen og selge stoff for å finansiere eget forbruk. Nå er jeg tilbake i jobb og bor sammen med kona.

– Litt siste forsøk

Øyvind (44) er den yngste av de tre.

– Jeg startet på dette prosjektet for å overleve, basically. Det var litt siste forsøket for min del.

Han er en av de første som kommer når avdelingen åpner om morgenen. Da får han utlevert en boks med utstyret han trenger for å injisere en sprøyte med ren heroin.

Om ettermiddagen får han heroin i tablettform, piller som knuses. Dette blander han i litt saft.

– Jeg er glad jeg får noe å skylle det ned med, sier han, og forteller at det ikke smaker godt.

På det meste brukte han mellom fem og ti injeksjoner med heroin hver dag. Nå holder det med medisinene han får på sykehuset.

Med to deltidsjobber tjener han nå egne penger og får ikke lenger trygd. Han får også tid til å pleie interessen for musikk.

Dersom det heroinassisterte behandlingstilbudet blir lagt ned, er han redd for hva som vil skje.

– Da frykter jeg at jeg ikke orker å leve lenger, sier han.

Stor satsing

Det er politikerne som kommer til å avgjøre om prosjektet skal fortsette.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at behandlingen ser lovende ut, men sier at de vil vente til at prosjektet er evaluert før de bestemmer vegen videre.

– Vi får sluttrapporten i juni og hvis den er like lovende, så legger jeg til grunn at dette prosjektet vil bli videreført.

På stortinget har flere partier vært positive til prosjektet, mens Fremskrittspartiet og KrF er skeptiske. Fremskrittspartiet støtter legemiddelassistert rehabilitering (LAR), men sier nei til heroinassistert behandling.

Også i Kristelig Folkeparti er motstanden stor.

– Det aller viktigste i rusbehandlingen er at vi har et mål om rusfrihet og det er ikke målet for denne behandlingen.

Ida Lindtveit Røse

1. nestleder Kristelig Folkeparti

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

– Det er en fallitterklæring at vi har sluttet å ha et mål om rusfrihet. Derfor har vi vært og er kritiske til heroinassistert behandling, sier Ida Lindtveit Røse i Kristelig Folkeparti.