Mener tilfluktsrom ikke gir den beskyttelsen de skal: – Justisministeren må våkne

På papiret har Norge tilfluktsromsplasser til rundt 40 prosent av befolkningen, men realiteten er en helt annen når man ser på den tekniske tilstanden. Det hevder Thomas Sollie i TP Miljøteknikk, et av firmaene som vedlikeholder tilfluktsrom i landet.

– Det høres utrolig ut, men det er steder der man mangler dører. Så dører og ivaretakelse av gass- og trykksikkerhet og ventilasjon er de mest kritiske punktene, sier Sollie.

Krever tydelighet

Med på befaringen i tilfluktsrommet i Lier er Venstre-leder, Guri Melby.

– Justisministeren må våkne og gi tydelig beskjed både til kommuner, til næringslivet og til private eiere om hva slags ansvar de har for å holde tilfluktsrommene i stand, og hva som skal til for å få den standarden vi trenger.

Bakgrunnen er at justisminister Astri Aas-Hansen i starten av april sa at hun etter dialog med Sivilforsvaret, har inntrykk av at mange offentlige og private eiere nå iverksetter tiltak for å oppfylle vedlikeholdsplikten.

– Det var et svar som virkelig gjorde meg bekymra. Det vi hører fra bransjen som driver med vedlikehold av tilfluktsrom, og det vi ser når vi reiser rundt, er at det stemmer jo ikke, sier Melby.

Viser til lovverket

Statssekretær Kristine Kallset svarer på kritikken på vegne av Justisdepartementet. De sendte ut et brev til kommunene om at de nå må planlegge for krigsscenarioer.

Melby etterspør en tilsvarende beskjed om vedlikehold av eksisterende tilfluktsrom.

Kallset mener ansvarsforholdene er tydelig definert i loven.

– Det ligger i loven at man skal følge opp tilfluktsrom hvis man har ansvar for tilfluktsrom. Så nå har vi gitt Sivilforsvaret beskjed om å følge tettere opp eierne av tilfluktsrom, sånn at vi passer på at de er i ålreit stand.

– Har kommunikasjonen rundt hvem som har ansvar for vedlikeholdet vært tydelig nok?

– Rundt alle disse vanskelige spørsmålene med krig og hva vi skal være forberedt på, hvis vi kommer i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, må vi kommunisere mange ganger og i ulike kanaler.

– Det er uvant for folk å tenke på det etter mange år hvor det har vært fredelig. Så vi kan fortsette å kommunisere om dette, både direkte fra oss i Justisdepartementet og gjennom Sivilforsvaret, som har et særlig ansvar for å følge opp eier av tilfluktsrom.

Sivilforsvaret ser behovet

Kallset bekrefter at departementet er kjent med at tilstanden varierer mellom ulike typer tilfluktsrom.

– Mange av de som er i best stand, er jo de som i dag brukes til noe annet. Parkeringskjellere, lagerrom eller idrettshaller. Mens en del av de tilfluktsrommene som har stått litt sånn brakk og ikke er så mye i bruk, er kanskje i dårligere stand, sier hun.

Mona Brygard, seksjonssjef i Sivilforsvaret, erkjenner at mange av de rundt 20.000 tilfluktsrommene i Norge ikke tilfredsstiller kravene. Men det finnes ingen oversikt over hvor mange det er snakk om.

– Vi vet at kvaliteten er varierende. Mange er gode og tilfredsstiller kravene, men vi vet også det er mange rom som har behov for oppgradering, sier hun.

Brygard understreker at også tilfluktsrom som har mangler, gir grunnleggende vern mot konvensjonelle angrep.

– Vernet ligger i måten selve tilfluktsrommet er konstruert på.