Mens verden blir varmere, har en mystisk flekk i Atlanter­havet blitt kaldere

Endring i havsirkulasjonen og atmosfære bidrar like mye, ifølge en ny studie. 

Hovedteoerien er at svekket havsirkulasjon skaper den kalde flekken, atmosfæren bidrar også, ifølge en ny studie. (Illustrasjon: NASA Scientific Visualization Studio/ Goddard Space Flight Cente

Mens gjennomsnittstemperaturen stiger over hele kloden, skiller et område sør for Grønland seg ut. På temperaturkart dukker det opp en blå flekk i havet. 

Den kalde flekken er et av få områder hvor det har blitt kaldere heller enn varmere de siste hundre årene. 

I en ny studie har forskere ved Pennsylvania State University i USA sett på hva som skaper den omdiskuterte flekken. De kom fram til at den ikke bare skyldes faktorer i havet, men også i atmosfæren. 

– I løpet av det siste århundret har det meste av planeten blitt varmere, mens den subpolare delen av Nord-Atlanteren har vært påfallende sta i sin nedkjøling, sier Pengfei Zhang i en pressemelding. 

Han er klimaforsker ved Pennsylvania State University og deltok i den nye studien som er publisert i Science Advances. 

Like viktig

Forskerne kom fram til at den kalde flekken skyldes en svekkelse av omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC), som Golfstrømmen er en del av. 

Som et samlebånd bringer havstrømmene varmt vann fra tropene nordover og kaldt vann sørover. 

Svakere sirkulasjon er likevel ikke den eneste årsaken til den kalde flekken, ifølge den nye studien. 

Forskerne har brukt siste generasjons klimamodeller og fant ut at prosesser i atmosfæren er like viktig. 

– Det er en utbredt oppfatning at når denne storskala havsirkulasjonen svekkes, vil havets varmetransport nordover avta. Arktis og de høye breddegradene i nord vil bli kaldere, sier Yifei Fan som også deltok i studien. 

– Men vi fant ut at det ikke er den eneste måten AMOC kan påvirke klimaet på. Et annet mulig bidrag handler om hvordan den kalde flekken påvirker atmosfæren, sier han.

Mindre vanndamp 

Når mindre varmt vann fraktes til nord, gir det en kjøligere, tørrere atmosfære, som bygger opp under nedkjølingen i området, ifølge pressemeldingen. 

En kaldere havoverflate fører til mindre fordampning og dermed mindre fuktighet i lufta. Det blir mindre vanndamp i lufta, en klimagass som fanger varme fra jordoverflaten. 

– Å redusere drivhuseffekten vil enkelt sagt påvirke havoverflaten og forsterke det allerede kalde området, sier Fan. 

– Over tid kan denne tilbakekoblingen gjøre kuldeflekken mer langvarig.

Kaller det heller et varmehull

Det stemmer at det en slik kald flekk i Atlanterhavet, bekrefter Marius Årthun, som forsker på havsirkulasjonen i Arktis ved Bjerknessenteret for klimaforskning. 

– Historiske observasjoner av overflatetemperatur i havet viser at et området i det nordlige Atlanterhavet har blitt kaldere i løpet av det siste århundre. Dette i motsetning til resten av verdenshavene som varmes gradvis opp. 

Området har blitt kalt the cold blob og the warming hole, sier Årthun.

Kanskje er warming hole, eller varmehull et bedre begrep, sier Helene Asbjørnsen, som forsker på havsirkulasjon ved Universitetet i Bergen. 

– Vi refererer ofte til fenomenet som et varmehull heller enn en avkjøling. 

Avkjølingen er nemlig ikke stor, 0,15 grader per århundre i regionen. 

– Det er relativt lite og mest sannsynlig ikke en statistisk signifikant trend. Den store forskjellen er sammenlignet med trenden til det globale gjennomsnittet i havoverflatetemperatur som har økt med rundt 0,8 grader per århundre.

Mye diskutert 

– Noe av grunnen til at denne kalde flekken har blitt mye diskutert er fordi en hovedhypotese er at dette området avkjøles fordi havsirkulasjonen har blitt svakere, sier Marius Årthun. 

En svakere havsirkulasjon vil gi mindre transport av varme inn i området. Det er også en del av konklusjonen i den nye studien. 

I en annen studie fra mai, kom forskerne frem til det samme. Bare modeller som simulerer en svekket AMOC klarer å gjenskape den observerte nedkjølingen, skrev forskerne. 

– Studier har dermed brukt overflatetemperaturer i dette området som et indirekte mål på havsirkulasjon, sier Årthun og viser til et eksempel fra Nature. 

Dette er omdiskutert, forteller forskeren. 

– Vi har ikke direkte målinger som kan bekrefte at havsirkulasjonen har blitt svekket. De målingene som finnes viser ingen signifikant svekkelse, men dekker bare en kort periode på cirka 20 år.

Årthun ledet nylig en studie som kan være med å forklare hvorfor: Tap av sjøis ser ut til å stabilisere Golfstrømmen, ifølge en artikkel om forskningen hos Bjerknessenteret for klimaforskning.

Flere forslag

Alternative forslag er at den kalde flekken er skapt av endringer i atmosfærisk sirkulasjon eller aerosoler, altså luftforurensning, sier Årthun.

– Generelt kan endringer i atmosfærisk sirkulasjon og aerosoler endre temperaturen i atmosfæren som igjen fører til mer eller mindre varmetap fra havet.

Hva med kaldt smeltevann? Kan det direkte bidra til det kalde området? 

– Noen studier peker også på økt tilførsel av kaldt, ferskt vann fra nord som en mulig mekanisme, sier Årthun. 

– Dette ferskvannet kommer fra Arktis hovedsakelig. Mer vann fra nord reduserer temperaturen direkte, men det ferske vannet bidrar også til mer lagdelt hav og mindre blanding. 

Da ses endringer i havsirkulasjon lenger sør i Atlanterhavet mer som en respons på den kalde flekken, heller enn en driver, driver, forteller Årthun.

Gitt debatten bidrar den nye studien til en bedre forståelse av den kalde flekken, sier han.

– Kanskje spesielt når det gjelder samspillet mellom endringer i havsirkulasjon og endringer i atmosfæren.

Referanse: 

Yifei Fan m. fl.: «Subpolar North Atlantic cooling reinforced by colder, drier atmosphere with a weakening Atlantic meridional overturning circulation», Science Advances, 4. juni 2025.