Mer makt mot mobbere

Når skolen nå starter møtes elever av lærere med mer makt enn de har hatt før. Nå kan de nemlig fysisk fjerne en mobber fra klasserommet.

Slik har det ikke vært før.

Skoleansatte har alltid hatt rett og plikt til nødverge. Altså å gripe fysisk inn overfor elever for å avverge fysisk skade på elever eller ansatte.

Men nå er verktøykassen utvidet.

Lærere og skoleansatte kan med loven i hånd gripe fysisk inn når elever utsetter andre for psykiske krenkelser, altså mobbing, trakassering, skjellsord og trusler.

Det gjelder også filming som krenker andre, eller annen oppførsel som vesentlig forstyrrer undervisningen.

Hva det innebærer?

At eleven for eksempel kan gripes tak i og føres ut av klasserommet. Eller å ta fra en elev mobiltelefon ved krenkende filming.

Dette er en helt nødvendig endring og avklaring.

Den burde kommet for lenge siden.

En lærer bør kunne kaste ut en elev som plager andre, som en siste utvei. Og skolen og foreldre bør stole på lærerens skjønnsmessige vurdering.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

De siste årene har lærere mistet stadig mer av sin autoritet i klasserommet. Mens elevers rettigheter er blitt styrket.

Det siste høres tilforlatelig ut, men har hatt utilsiktede konsekvenser.

Særlig etter 2017 da Opplæringsloven § 9A ble endret for å styrke elevers vern mot mobbing.

Lovendringen innebar blant annet at elever kunne varsle rektor om krenkende adferd fra lærere. Slik adferd ble eksplisitt ulovlig. Rektor har aktivitetsplikt overfor lærer, og følgene har til tider vært store.

Flere lærere meldte at det satte dem sjakk matt.

Enhver uenighet kunne av elever oppfattes som en krenkelse og meldes inn. Paragrafen har skapt frykt blant lærere. I enkelte tilfeller har lærere sluttet.

Styrkeforholdet i enkelte klasserom ble snudd på hodet.

På samme tid har mobbing på skolen økt kraftig, fremfor å gå ned.

Det skyldes ikke utelukkende læreres begrensede makt til å gripe inn. Men også pandemien og dens ettervirkninger og endringer i bruken av sosiale medier.

I 2015 oppga 3,7 prosent av elevene at de ble mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. I 2025 er andelen som opplever mobbing i grunnskolen økt til 12,3 prosent.

I videregående skole er andelen 6,3 prosent.

Mesteparten av mobbingen foregår i klasserommet, og jenter på grunnskolen mobbes mer enn gutter.

Digital mobbing og utfrysing er også blitt et alvorlig problem.

Av de som mobbes digitalt forteller mange at «noen spredte ting på nettet som såret dem». Derfor er det viktig at lærere nå kan frata elever mobilen for krenkende filming.

Barn trenger klare grenser. Og at grensene håndheves, også på skolen.

Men det er klart at dette vil kreve mer av lærere.

Det er langt enklere å bruke skjønn når det er snakk om fysisk vold i motsetning til verbal vold. Fysisk vold er som regel synlig og håndgripelig, mens verbal vold som regel er usynlig.

Når krenkelser er subtile, eller det finnes en forhistorie som læreren ikke vet om, blir det krevende å reagere i tide og på en korrekt måte.

Forventingen og kravet om at læreren griper fysisk inn ved mobbing og trusler kan bli en ny type utfordring for lærere. Særlig i skoler som allerede sliter med store og sammensatte problemer.

Potensialet for misbruk og feilvurderinger er til stede.

Konfliktnivået i klasserommet og mellom lærer og elev kan øke.

FLERE TILTAK: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har gjort en rekke endringer for å gi skolen og lærere flere verktøy mot mobbere og voldelige elever på skolen Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Derfor er det helt avgjørende at skolen gjør alt for å forhindre og forebygge mobbing før det kommer dit hen at en lærer er nødt til å bruke makt.

Det er viktig at lærere får ressurser, opplæring og tydelige rammer.

Ap-regjeringen har innført en rekke tiltak for å få bukt med den eksplosive økningen i vold og mobbing på skolen.

I tillegg til det ovennevnte kan lærere nå forsvare seg ved beskyldninger om krenkelser, og regjeringen vil tillate deling av informasjon mellom skoler om elever med voldshistorikk.

Dette er antagelig ikke nok. Sterkere lut må kanskje til.

Frp foreslår blant annet å flytte mobber fremfor offer. Og egne skoler for utagerende elever. Høyre er uenig i det siste.

De endringene som nå er innført er en god start.

Lærere med mer makt vil bedre skolehverdagen for dem som rammes av uro og mobbing.

Mens elever som utsetter medelever og lærere for slik oppførsel vil oppleve at deres handlinger har konkrete konsekvenser.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.