Mer «normal» prisvekst: – Synes fortsatt prisene er for høye

Det er ventet at inflasjonen vil holde seg på stedet hvil i januar. Men matprisene kan være en joker, tror økonom.

Thomas Sjømoen har tatt noen grep i privatøkonomien etter at prisene begynte å stige. Foto: Marianne Stensland / E24

– Det er jo ikke blitt billig. Det er bare det at prisene er stabilt høye, sier Thomas Sjømoen (34), som E24 møter på Galgeberg i Oslo.

Prisveksten i Norge ble mer «normal» før jul. Men etter en treårsperiode med høy inflasjon har Sjømoen blitt mer bevisst.

– Nå fører jeg budsjett for å få oversikt. Jeg har kuttet en del abonnementer og sånn som ikke gir så stor verdi. Selv om prisveksten i prosent er blitt mindre, er det jo på et høyere beløp, sier han.

– Bleier er ganske billig

Mandag kommer det ferske inflasjonstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er ventet at inflasjonen vil holde seg på stedet hvil i januar og forbli på 2,2 prosent, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

– Det var en periode der «alt» økte, og det virket som om en del så sitt snitt til å øke prisene fordi det var sånn, sier Sjømoen.

Som for de fleste andre, er bolig den største utgiftsposten.

– Vi tok noen grep og byttet bank for en stund siden. Da fikk vi forhandlet oss ned til en ganske mye lavere rente. Det sparer vi nok noen tusen i året på.

At han er nybakt far, øker også utgiftene.

– Akkurat bleier er ganske billig i Norge. Men det er jo klær, og ikke minst utstyr, som koster. Bare den barnevogna her kostet jo 15.000 kroner.

– Kan bli en joker

KjerneinflasjonenKjerneinflasjonenkjerneinflasjonen er prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Den lå på 2,7 prosent i desember. , som Norges Bank er mest opptatt av når de setter renten, er ventet å falle et lite knepp, til 2,6 prosent, i januar.

Det er særlig prisveksten på importerte varer som har falt mye det siste halvannet året, ifølge Norges Banks siste pengepolitiske rapport. Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har ikke falt like mye.

Sara Midtgaard, seniorstrateg i Nordea Markets. Foto: Adrian Nielsen

Det handler om kostnadspresset i norsk økonomi, forklarer seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets.

– Lønnsveksten er såpass høy at det har gått noe ut over profitten til bedriftene det siste halvåret. Det gjør at prisveksten på norskproduserte varer har holdt seg oppe, fordi bedriftene vil prøve å opprettholde marginenemargineneDifferansen mellom hvor mye det koster bedrifter å produsere eller kjøpe inn en vare (varekostnad), og hvor mye de selger varen for..

Midtgaard trekker frem at frontfagsmodellenfrontfagsmodellenDen norske lønnsforhandlingsmodellen der industrien forhandler først, og resultatet danner en norm for andre sektorer. vi har i Norge, gjør at også bedrifter «uten god lønnsomhet fått samme kostnadspress som eksportsektoren i form av høy lønnsvekst».

Nordea-strategen tror matvarer kan bidra til å trekke opp prisveksten i januar.

– Matvareprisene blir vanligvis justert i februar og juli. Men vi tror justeringen kan komme noe tidlig i år, slik at matvareprisene stiger mye i januar. Det kan bli en joker, sier hun.

– Bolig, mat og fritidsaktiviteter

Ut av Rema 1000 Jordal kommer Morten Hansen (43) og sønnen Kasper (10).

– Merker du at prisveksten er kommet ned?

– Har den det? sier Hansen og ler litt.

– Jeg synes fortsatt prisene er for høye.

Kasper (10) har litt vondt fordi han akkurat har trukket en tann. – Det var heldigvis gratis. Foto: Marianne Stensland / E24

Han forteller at familien på fem ikke direkte har kuttet ut noe, men at det er en del ting de kjøper sjeldnere enn før.

– Det går mest penger til bolig, mat og fritidsaktiviteter.

– Har du noe tro på at du får mer å rutte med fremover?

– Nei. Det er en utrygg verden med amerikanske presidenter og tek-milliardærer som løse kanoner, så jeg har ikke noen tro på det.

– Vil få bedre råd

Litt lenger ned i veien forteller Abdi Abdullaahiali (49) at han ikke har noen penger igjen når måneden er slutt.

– Jeg kjøper mer ferdigmat nå enn før, fordi det er billigere. Men det kommer bedre tider, sier han.

Abdi Abdullaahiali ser lyst på fremtiden. Foto: Marianne Stensland / E24

Det er også antagelsen til Nordea Markets.

– De fleste vil få bedre råd i 2025, gitt at man har en jobb å gå til, sier Midtgaard.

Dersom arbeidsledigheten holder seg lav, slik meglerhuset venter, ligger det an til en «ganske solid» reallønnsvekstreallønnsvekstReallønnsvekst er økningen i lønn justert for inflasjon, som viser hvor mye mer man faktisk kan kjøpe for lønnen sin..

Samtidig er det urolige tider og fare for handelskrig. Midtgaard sier at det særlig er økende råvarepriserråvarepriserRåvarepriser er prisene på grunnleggende varer som brukes i produksjon, som olje, metaller og matvarer. som kan legge press på prisveksten her hjemme.

– Det kan bli en «svart svane»«svart svane»En "svart svane" er en uventet hendelse med stor innvirkning, ofte brukt for å beskrive sjeldne og uforutsigbare økonomiske hendelser.. Dersom det for eksempel blir en fullskala handelskrig og Kina utvider sitt eksportforbud på mineraler, kan det skape forstyrrelser i global handel.