Mesterlig om mor! Anmeldelse: Bjørn Westlie: «Mors valg»

Hvordan løfte et utleverende stoff om din egen mor? Da må du hete Bjørn Westlie og kunne gripe inn og vende en story.

MUR UT I LYSET: Bjørn Westlie (76) ble hedret med Brageprisen for sin bok «Fars krig» i 2008. Nå er det moren han skriver om.

• Guri Hjeltnes (bokanmelder)

Oppdatert torsdag 28. august kl. 09:25

Mors valg i 1944 var fatalt, hun giftet seg med en overbevist nazist og SS-mann.

Det ødela hennes liv.

Bjørn Westlie går rett på i sin nye bok «Mors valg. Krigen og ufreden» og skildrer lille julaften 1981:

Moren er overstadig beruset og skriker så høyt at en nabo ikke fikk sove. Westlie kommer samtidig med politiet og en lege fra legevakten. Hun tvangsinnlegges, men stikker av i snøføyka til sin leilighet med rot og tomflasker uten at sønnen og datteren får vite om det.

Journalisten og forfatteren Bjørn Westlie utga i 2008 boken «Fars krig» om frontkjemperfaren - som ga ham den gjeve Brageprisen. Han vet å jakte på kilder og å turnere et dramatisk stoff.

Nå er det moren som skal ut av skyggene:

For moren var mye mer enn en ulykkelig skilt kvinne som ble alkoholiker.

Westlie makter i denne nydelige lille boken å løfte fram den unge søkende Agnes fra Gjøvik, en kjærlig mor midt oppe i et ulykkelig ekteskap. En mor som gjorde hva hun kunne for å gi sønnen et godt liv utenfor den trange leiligheten i Industrigaten i Oslo.

Skildringene av de utallige turene til Stensparken med det grønne teppet, matpakke og termos, er rørende.

Fra moren har han et røntgenbilde av lungene da moren som barn var på sanatorium for tuberkulose, favorittbøkene hennes med jødiske forfattere - og diktene hennes fra MOM-siden i Arbeiderbladet og noen slitte svart-hvitt fotografier.

I tillegg løfter han fram et nesten oppsiktsvekkende stoff som håndteres så elegant at det både gir gåsehud og søkker i leseren:

Westlie fant et nært forhold mellom moren og Ruth Maier, den østerrikske unge jødiske kvinnen som kom fra Wien som flyktning.

Moren fullførte ikke grunnskolen på grunn av svak helse, hun bodde hjemme hos foreldrene som var pinsevenner. Våren 1940 fikk hun være hos sin storebror på Lillestrøm. Der møter hun Ruth Maier, de to unge kvinnene blir venninner, går gatelangs arm i arm. Agnes var lys og blond, Ruth hadde mørkt kort hår og var 4 år eldre. Ruth ordner til feiring av Agnes 16-årsdag.

Et halvt år får de. Så vil foreldrene ha Agnes hjem til Gjøvik - helst finne henne en pinsevennmann.

Men i 1944 faller Agnes for en 24 år gammel krigsveteran fra Raufoss, rett fra østfronten i Ukraina.

Hun reiser med ham til Oslo, de etablerer seg, får leilighet i Bygdøy Allé der det tidligere har bodd en jødisk familie. Etter krigen venter hun trofast på mannen mens han soner sin landssvikdom, de stifter familie.

Agnes fikk vite at Ruth Maier ble arrestert og deportert høsten 1942. Om venninnen Ruth sa moren i alle år bare: «Ruth ble gasset!»

Her er det Bjørn Westlie mesterlig turnerer stoffet når han i Ruth Maiers dagbok finner kjærlige skildringer av moren Agnes.

Ruth Maiers dagbøker er så unike at de er innlemmet i UNESCOs verdensarv.

Et vart og kjærlig vennskap stiger fram: «Hun gir kjærlighet til alle som kommer i berøring med henne. Derfor elsker alle henne.... hun er det første menneske som er glad i meg», skriver Ruth. Og etter bursdagen: «Når jeg legger hodet mitt under hennes lange lyse hår, dufter det varmt og så «intimt» kvinnelig».

Det er modig av en sønn å løfte fram familiær misære. Samtidig lykkes han i å løfte sin mor ut i lyset. Det er usentimentalt, han lar stoffet tre fram og overforklarer ikke.

Sønnens minner av en god mor forsterkes av Ruth Maiers skildring av Agnes. Maier formidler alle de gode sidene ved moren hans, «..det gjør at jeg savner henne enda sterkere. Moren min skapte lys og lindret ensomheten i en nær venninnes liv - ikke bare i mitt».

Tenk om den unge jenta Agnes hadde fått lese og vite. Nå vet vi.