Meta og Google tapte første runde – hva står på spill nå?

2 days ago 7

I Los Angeles ble eierne av Facebook, Instagram og YouTube dømt for uforsvarlig avhengighetsskapende design, og ilagt seks millioner dollar i erstatning. I New Mexico må Meta ut med 375 millioner dollar for å ha villedet om risiko for unge brukere.

Selskapene anker. Det må de. Konsekvensene av et endelig nederlag er enorme.

Det snakkes om et paradigmeskifte, et tidsskille, et «Big Tobacco»-øyeblikk. Nå vet alle at røyking er farlig, og politikerne har endret lover for å beskytte oss.

1500 andre saksøkere står i kø, og kanskje melder flere seg nå når argumentasjonen har fått vind i seilene?

Hvordan slaget om sosiale medier ender, er umulig å si.

Men uansett utfall: Rettssakene plasserer avhengighetsskapende design på den globale dagsordenen, og bøter på minst ti år med unnlatelsessynder.

Les også

Eirin Larsen: Kan dette bli sosiale mediers «Big Tobacco»-øyeblikk?

Tre forhold gjør rettssakene enda viktigere enn det kan se ut som.

For det første: Et språk om ansvarlig teknologiutvikling

Jo da, det ble litt oppstuss rundt Cambridge Analytica-skandalen i 2018. Også da Facebook-varsleren Frances Haugen vitnet i Senatet om at selskapet prioriterte penger foran samfunnets beste. Da Fredsprisvinner Maria Ressa gikk i strupen på Facebook fra talerstolen i Oslo rådhus, lyttet vi også.

Men vi har ikke brydd oss nok.

Finnes det noe annet som har endret livene våre så mye som sosiale medier – og samtidig fått så liten plass i avisspalter, rundt middagsbordet, på Stortinget og i styrerommene?

En naturlig videreføring av skjermdebatten er å se på hva som faktisk foregår inni skjermen.

Teknologi er ikke noe som bare skjer. Alt er valg tatt av mennesker, for å gjøre verden bedre, tjene penger eller, som regel, et sted midt imellom. Her må ansvaret plasseres. Ikke hos brukerne.

For det andre: Nye føringer for kappløpet om kunstig intelligens

Algoritmene i sosiale medier var vårt første møte med kunstig intelligens i stor skala. Mens vi skrollet og sveipet, ble oppmerksomhetsøkonomien født, og vi var produktet. Verdien lå i vår tid og våre data. Verktøykassen var uendelig skroll, autoplay, tilfeldig belønning, feedback loops, pushvarsler og streaks.

De var ikke bivirkninger, men forutsetninger for forretningsmodellen.

De samme selskapene, menneskene og kulturene løper nå om kapp med Kina for å vinne KI‑kappløpet. Spørsmålet er ikke bare hva de bygger – men hvilke insentiver de bygger det på.

Chatboter, assistenter og agenter optimalisert for bruk og datafangst får sin egen verktøykasse: systematiske bekreftelser, rabatter og fristelser – eller bare en ny bestevenn?

Denne gangen flyttes påvirkningen fra åpne flater til én-til-én-dialog. Fra feed til fortrolighet. Til lukkede grensesnitt vi ikke har innsyn i.

Har vi tillit til at den samme gjengen som ga oss sosiale medier, og styrte etter slagordet «move fast and break things», nå vil prioritere brukernes beste over egen vekst?

Tidligere Facebook-ansatt Zoë Hitzig har ikke det. Hun sa opp jobben sin i OpenAI da selskapet introduserte annonser i ChatGPT. I protestbrevet til NY Times beskriver hun at chatboten har tilgang til et «arkiv av menneskelig åpenhet uten sidestykke» og at «annonsering basert på det arkivet skaper et potensial for å manipulere brukere på måter vi hverken har verktøyene til å forstå eller forhindre.»

For det tredje: Rettssakene styrker argumentene og åpner arkivene

Det er åpenbart at America First bryr seg mest om egne lover, aksjonærer, annonsører og politikere. Nettopp derfor er det viktig for oss hva som skjer på Big Techs hjemmebane.

Samtidig styrker rettssakene argumentene til EU og andre som vil regulere. Europa trenger all hjelp vi kan få når vi roper over dammen og det viktigste er ikke bøtene, men dokumentasjonen. Rettssakene tvinger nemlig fram interne e‑poster, forskning og risikovurderinger som ellers aldri ville blitt offentlige.

Instagram-ansatte skrev at «If we want to win big with teens, we must bring them in as tweens», ifølge The Conversation. 11-åringer trivdes på plattformen med 13-års aldersgrense. Samtidig viser intern forskning, referert av Reuters, at brukere som tok pauser fra Facebook rapporterte mindre depresjon, angst og ensomhet.

Kritikken utenfra støttes av innsikt innenfra.

I verste fall fører det til mindre intern forskning, slik enkelte jurister advarer om hos CNBC. I bedre fall kan det motivere selskapene til å «trygle Kongressen om regulering» for å slippe kontinuerlige rettsprosesser, håper teknologijournalist Casey Newton i podkasten Hard Fork.

I påvente av anke og endelig resultat er dommen uansett et signal: Spillereglene endres. For alle som er opptatt av menneskevennlig teknologi, er det et etterlengtet lyspunkt.

Kanskje tvinges sosiale medier til å bli sosiale igjen.

Les også

Kommer krypto-apokalypsen nå?

Les også

Livesending: Fortsetter gullfeberen i 2026?

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.