Kronprinsessen lever i disse dager festivallivet helt ut på Norsk litteraturfestival på Lillehammer – og fikk både onsdag og torsdag med seg flere arrangement: Både debutanter, barnelitteratur og Jan Kjærstad og mye mer.
– Altså, jeg har vært rundt på festival og storkost meg som en helt vanlig festivaldeltager, sier kronprinsesse Mette-Marit som senere torsdag kveld gikk enda mer all inn og stilte eget lag på Litteraturfestivalens legendariske og prestisjefylte Litteraturkviss, ledet av NRKs Knut Hoem og Siss Vik på Kulturhuset Banken.
Sikre kilder skal ha det til at kronprinsessen stilte eget rojalt lag under navnet Fossefallet.
VG møter henne litt tidligere på kvelden til en nøyaktig ni minutter og 27 sekunder lang prat om noe av det som ligger hennes hjerte aller nærmest, litteraturen. Hun har akkurat ledet en samtale med den japanske stjerneforfatteren Haruki Murakami i Maihaugsalen – og nå puster hun fortjent ut:
– Nå er jeg så lettet over at dette er over. Og at han var så fornøyd. Det er det viktigste. Og han er veldig skjønn, rett og slett et nydelig menneske og morsom.
Helt siden kronprinsessen i starten av 20-årene oppdaget Murakamis «Sauejakten» har han betydd mye for henne.
– For meg har akkurat den boken vært ... ja, den står virkelig fram som en av bøkene jeg husker best fra den tiden. Det var noe med den rike fantasien som grep meg sånn, og jeg ble utrolig opptatt av den boken.
Kronprinsessen er ikke bare Norges ambassadør for litteratur i utlandet, en stor forkjemper for boken – og ansvarlig for en rekke litteraturtog og forfattersamtaler opp gjennom årene.
Hun er dypt takknemlig for at hun er en leser.
– Jeg er en leser som elsker å bli dratt med inn i andre menneskers verden og sfærer – og det synes jeg er helt fantastisk. Jeg er veldig takknemlig for den muligheten det gir meg å være glad i å lese.
– Det å leve i noen andres hode for en stund.
– Er det godt?
– Ja. Det er jo derfor vi leser. For å la fantasien drive oss med. Å få lov til å bli revet med.
– Blir du fristet til å skrive selv?
– Overhodet ikke, kommer det kontant.
– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg har alltid skrevet mye, men jeg har ikke tenkt på å ta det videre, sier Mette-Marit – og legger til:
– Jeg tenker jeg har mer enn nok med mitt eget liv.
– Ja?
– Ja, om jeg ikke også skulle begynt å skrive romaner også, smiler hun.
Og akkurat dit er så langt hun går denne gangen om sitt eget liv. Ikke lenger. Siden sist vi møttes har det gått akkurat ett år, i hennes liv har det skjedd mye – og alles øyne er rettet mot henne og barna.
Da vi spør om hvordan det blir å få datteren, prinsesse Ingrid Alexandra, på andre siden av jordkloden – nå som hun skal studere der de neste tre årene, svarer hun:
– Det kommer jeg ikke til å svare på nå. Men takk for at du spør.
Vet studentene i Sydney hvem prinsessen er? Se video:
– Hva husker kronprinsessen best fra sin egen studietid i Australia?
– Nei, men, jeg tror i alle fall ikke at jeg leste så mye den gangen – men igjen: I dag er det litteraturen som står på agendaen.
– En sånn studietid er vel kanskje med på å forme en som menneske, ja, akkurat som litteratur gjør?
– Hahaha, du prøver deg. Gratulerer, men nå er dette over, ler kronprinsessen hjertelig – og vi setter strek.
Tilbake til bøkene. Verdenen det er deilig å rømme inn i. Murakami sa det så fint om skrivingen:
– I livet er det noen ganger sånn at man angrer for at man valgte den eller den veien, men i fiksjonen kan man prøve flere veier, som forfatter kan jeg velge på nytt og på nytt.
Dette fascinerer kronprinsessen:
– Det er veldig spennende å tenke på alle de mulighetene, valgene vi tar – og livene vi kunne ha levd. Det er fascinerende å gå inn i det landskapet. Og hvordan Murakami beskriver bevisstheten og underbevisstheten på. Det er poetisk og utrolig vakkert, sier hun og trekker frem Murakamis siste roman: «Byen bak muren» – som kom ut i fjor på norsk.
– Jeg likte veldig godt det han sa i samtalen vår om at han går ned for å skrive både når det er vanskelig og når det er vakkert. Det var så nydelig sagt.
Murakami forklarte nemlig i intervjuet med kronprinsessen at han går ned i «kjelleren», under jorden, når han skriver. Han mener selvsagt ned i dypet i seg selv.
– Noen ganger skremmer det meg, andre ganger er det vakkert. (....) Noen ganger kan det være farlig, det er jo ikke alle forfattere som finner veien opp og hjem igjen, sa Murakami.
Kronprinsessen har forberedt seg godt til denne dagen:
– Jeg har lest uhorvelig mye, hørt på en haug av podkaster, jeg har kommet dypere og dypere ned i materien – og tettere og tettere på jo mer jeg har lest og lyttet. Jeg tror jeg begynner å få en forståelse.
Hun trekker også frem Murakamis selvbiografi «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping».
– Den synes jeg også er usedvanlig vakker – og her skriver han jo også selvbiografisk for første gang.
Da Murakami solgte jazz-baren han drev i sitt «forrige liv», nærmere bestemt i 1982, og begynte å skrive på heltid, begynte han samtidig å løpe for å holde seg i form. Siden har han skrevet og løpt – og han fortalte at da han besøkte Oslo for 15 år siden, løp han rundt Slottet hver dag.
Og det var her at det glapp ut av Mette-Marit at det gjør også dronning Sonja. Så da er det vel helt på sin plass at vi spør:
– Hva med deg? Løper også kronprinsessen rundt Slottet – eller kanskje Skaugum – hver dag?
– Neineineinei, nærmest roper hun og legger til:
– Overhodet ikke! Men dronningen løper ofte rundt i Slottsparken – og det er veldig nydelig og fantastisk. Jeg koser meg veldig ved tanken på at både Murakami og dronningen løper rundt der.