«Mildere og tammere kopi av originalen»

«Mannen med den nakne pistol» (1988) forandret Leslie Nielsens karriere. Etter flere tiår som seriøs skuespiller, ble han over natta en kjent og kjær komiker.

Nå prøver action-spesialisten Liam Neeson å gjøre det samme med vekslende hell, men kommer fra det med æren i behold.

Den nye «The Naked Gun» (som ikke har en norsk oversettelse) føles som en mildere og tammere kopi av den hysterisk morsomme originalen.

Den vitser fornøyelig med flere visuelle påfunn og humoristisk dialog, men regissør Akiva Schaffer mangler den samme komiske treffsikkerheten og den uforutsigbare galskapen som preget Jerry Zucker, David Zucker og Jim Abrahams’ rekke av kinosuksesser på 1980-tallet (med «Hjelp, vi flyr» og «Top Secret!» som to andre høydepunkt).

«The Naked Gun» er gangbar som underholdningstøys, og kort nok til å ikke bli langdryg, men den er heller ikke morsom nok til å true originalens posisjon som en av tidenes beste komedier.

Pistol, flaks og idioti

Leslie Nielsens minneverdige Frank Drebin har avgått ved døden, men er ikke helt borte fra filmen. Liam Neeson spiller nemlig hans sønn, Frank Drebin Jr. Akkurat som faren, er han politietterforsker ved Police Squad-avdelingen i Los Angeles

Nå etterforsker han to saker som kan vise seg å ha en forbindelse. Den ene handler om et spektakulært bankran i rene «The Dark Knight»-stil, den andre om en mistenkelig dødsulykke med en selvkjørende elbil.

Søsteren til avdøde, Beth (Pamela Anderson), gir Drebin opplysninger som retter mistanken mot Richard Kane (Danny Huston), en styrtrik entreprenør og elbil-produsent som viser seg å ha skumle ambisjoner.

Dette er selvsagt en sak som Frank Drebin jr. kan løse med pistol, flaks og idioti.

Spiller rollen i fullt alvor

Det er åpenbart at den nye «The Naked Gun» ønsker å flyte på originalfilmens plass i populærkulturen.

Den vinker aktivt til den gamle med et gjenkjennelig rammeverk, blant annet med grenseløs kaffeservering, glimt av en utstoppet bever, en tørr film noir-fortellerstemme og bisarre avledninger i bakgrunnen.

Pamela Andersons Beth er også samme type femme fatale i denne filmen som Priscilla Presleys Jane var i 1988, og Andersons komiske timing er slett ikke verst. Følg nøye med, så får du kanskje et glimt av Presley, også.

Den avgjørende faktoren er likevel Liam Neeson («Schindlers liste», «Star Wars: Episode I – Fantomtrusselen», «Taken»).

Her følger han klokelig Leslie Nielsens strategi, nemlig å spille rollen som Frank jr. i fullt alvor. Han lykkes ganske godt som stoisk politimann i latterlige omstendigheter, men ville vært enda bedre med sprekere regi.

Har en viss humreverdi

Regissør Akiva Schaffer har erfaring fra «The Lonely Island» og «Saturday Night Live», mens produsent Seth MacFarlane er skaperen av «Ted» og «Family Guy».

De er altså slett ingen hvem som helst innen sjangeren. Likevel savnes mer av den tøylesløse og uberegnelige humoren der absolutt alt kan skje, slik Zucker/Abrahams/Zuckers gamle filmer var stappfulle av.

Høydepunktet er en kjøkkenscene med Frank og Beth, der en spion med varmekamera ser noe helt annet gjennom gardinen enn det som faktisk foregår.

Filmen får også pluss i margen for Busta Rhymes sitt innhopp, oppfinnsom bruk av en tekstplakat underveis, samt en syrlig referanse til O.J. Simpsons figur Nordberg fra den originale trilogien.

«The Naked Gun» burde bare hatt flere slike høydepunkter. Filmen er ingen katastrofe, og har en viss humreverdi, men det er skuffende at den ikke når høyere på latterskalaen.