Miljøkrim i lakseoppdrett: – Mørketallene er nok store

Økokrim ser alvorlige lovbrudd i laksenæringen som en av hovedutfordringene i norsk miljøkriminalitet, og anbefaler styrket tilsynskontroll.

FOR FØRSTE GANG lanserer Økokrim en trusselvurdering av miljøkriminaliteten i Norge. Der nevnes lovbrudd i lakseoppdrett som en av hovedutfordringene. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Miljøkriminalitet er ifølge EuropolEuropolEUs byrå for samarbeid innen rettshåndhevelse, som hjelper medlemslandene med å bekjempe alvorlig internasjonal kriminalitet. like lønnsomt som narkotikahandel, men vanskeligere å oppdage.

Det sier ØkokrimØkokrimØkokrim er en norsk enhet som etterforsker og påtaler økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.-sjef Pål Lønseth når han for første gang legger frem en trusselvurdering av miljøkriminaliteten i Norge, der han ønsker økt innsats.

– Vi har ambisjon om å bruke mer ressurser på det enn det vi kanskje har gjort. Men vi må selvfølgelig balansere det opp mot de andre oppgavene vi har, sier Lønseth til E24.

Lovbrudd i lakseoppdretten trekkes frem som en av hovedutfordringene. Lønseth viser til at det her er store penger å tjene på å ikke forholde seg til regelverket.

SKJULT: Økokrim-sjef Pål Lønseth medgir at det kan være vanskelig å avdekke miljøkrim innenfor fiskeoppdrett, spesielt hvis det foregår i områder der folk har felles interesse for at virksomheten gjør det bra. Foto: Terje Pedersen / NTB

Liten risiko for å bli tatt

Med hundrevis av oppdrettsanlegg langs Norges lange kyst, er risikoen for å bli tatt for miljøkriminalitet også liten.

– Ja, det er en del av sårbarheten at mye av denne kriminaliteten foregår på steder hvor det ikke bor så mye folk, sier Lønseth.

– Og det foregår kanskje i lokalområder hvor det er interesse for at virksomheten skal gå godt. Det gir også en sårbarhet i forhold til avdekking og bekjempelse av kriminalitet, fortsetter han.

Lønseth forteller at miljøkriminalitet i oppdrett ser ut til å være jevnt fordelt mellom store og små selskaper.

– Men det er klart at det er ressurskrevende å etterforske store aktører som begår miljølovbrudd, sier han.

– Ser dere noen tendenser til at det er mer miljøkriminalitet enn før?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på, men vi ser en høy rapportering av mulig miljøkriminalitet som samlet sett gir grunnlag for denne analysen. Sånn sett er det en bekymringsfull utvikling.

Store mørketall

Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland leder avdelingen for miljøkrim. Han medgir at det er stor sjanse for å komme unna med lovbrudd med tilsynskapasiteten i lakseoppdretten.

– Ja, mørketallene er nok store på dette området, sier han til E24.

– Etterlevelse av regelverket kan være kostbart og i noen tilfeller redusere produksjonen. Det gir enkelte aktører økonomiske incentiver til å ta snarveier, sier han.

Førstestatsadvokaten tilføyer at de fleste aktørene følger regelverket.

– Men vi ser også at alvorlige lovbrudd likevel forekommer i hele næringskjeden, fra fôrproduksjon til slakt i havbruksnæringen, sier han.

– Lett å skjule

Økokrim er spesielt bekymret for rømming fra oppdrett, fordi det rammer villfiskbestanden.

I 2024 økte antallet oppdrettslaks på rømmen til 104.070, det høyeste på fem år. Men det er grunn til å anta at det reelle tallet på laks som rømmer er høyere, skriver Økokrim.

Starten på 2025 har vist det høyeste antallet rømte fiske siden 2019. I september ble det satt ny rekord i antall meldte rømminger.

– Det at antallet rømminger er blitt så høyt kan ikke bare skyldes tilfeldigheter, sier Høviskeland.

Økokrims rapport viser at mange oppdrettsanlegg mangler nøyaktig oversikt over antall fisk i anleggene.

– Det gjør rømming vanskelig å oppdage og lett å skjule, sier Høviskeland.

Vil øke straffer

Når anlegg ikke sikres godt nok, eller rømming ikke rapporteres, kan det regnes som miljøkriminalitet. I enkelte tilfeller får fiskeoppdrettere bot for rømminger, men disse er ofte små i forhold til hvor mye selskapene tjener.

– Generelt på miljøkriminalitetsområdet så er straffene i noen tilfeller lave. Det er noe vi jobber med, å få opp straffenivået. Og herunder også bøtenivået mot foretak. Man må i større utstrekning se på hvor stor inntjening de har, sier Høviskeland.

Han understreker også at trusselvurderingen ikke tar for seg dyrevelferdskriminalitet, men at man vet at det skjer i oppdrettsnæringen.

Blant Økokrims anbefalinger er å styrke tilsynsmyndighetenes kontrollvirksomhet og gjensidig informasjonsdeling mellom politi og tilsynsmyndigheter.

Økokrims hovedpunkter i trusselvurderingen:

• Natur og faunakriminalitet: Ulovlige inngrep i naturen, ulovlig hogst og ulovlig jakt på fredet rovvilt.
• Havbruk- og fiskerikriminalitet: Kriminalitetstrusler innenfor oppdrett- og fiskeri, ulovlig fiske og mangelfull sikring av oppdrettsanlegg.
• Forurensningskriminalitet: Ulovlig deponering av forurensede masser og avfall på land, og marin forsøpling og forurensning.
• Kriminelle aktører i et lukrativt, globalt marked: Grensekryssende miljøkriminalitet. Ulovlig eksport av avfall, ulovlig handel med ville dyr og planter, ulovlig eksport av utrangerte kjøretøy, og ulovlig import av varer.