Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har vunne det såkalla fjordsøksmålet i Borgarting lagmannsrett.
Konklusjonen i lagmannsretten er at løyvet er gitt i strid med vassdirektivet og vassforskrifta, og at vedtaka av denne grunnen er ugyldige.
Miljøorganisasjonanes søksmål har dermed ført fram, og dei blir også tilkjende sakskostnader for tingrett og lagmannsrett.
– Dette er historisk, og utvilsamt ein av dei største seierne til norsk miljørørsle. Me har kjempa for å redda Førdefjorden i meir enn 15 år, og denne dommen viser at me har hatt rett heile tida, seier Truls Gulowsen, leiar i Naturvernforbundet.
Den endelege «Engebø-dommen» fall tysdag ettermiddag.
I fjor konkluderte Oslo tingrett med at staten handla i tråd med lova da ho gav løyve til å tømme gruveavfall i Førdefjorden.
– Vi forventar no at staten trekker tilbake tillatelsene til gruveselskapet, slik at det setjast et endeleg punktum for denne saka, seier Gulowsen.
Spørsmålet retten tok stilling til er om løyvet til sjødeponi i Førdefjorden er i samsvar med EU-retten, som Noreg er forplikta til gjennom EØS-avtalen. Sjå fleire detaljar under.
Då Miljødirektoratet første gong vurderte søknaden, konkluderte dei med at alternativa med deponi på land eller i ferskvatn «ikkje vil vere vesentleg betre» enn fjorddeponi, men vesentleg dyrare.
Foto: Oddmund HaugenRegjeringa: – Behovet for slike mineral har blitt enda viktigare
Om miljørørsla var langt nede etter den første rettsrunden, fekk ho ein vitamininnsprøyting i mars da Efta-domstolen konkluderte med at økonomiske omsyn aleine ikkje er god nok grunn til å tillate fjordlagring.
– Dette er ein stor siger. Nå ser vi fram til å møte staten i lagmannsretten, kvitterte Truls Gulowsen, leiar i Naturvernforbundet.
Det politiske slaget om sjødeponiet har gått føre seg sidan 90-talet, og har sidan fått eit juridisk etterspel. No kan punktum vere sett.
Foto: FaksimileDa utsleppsløyvet blei gitt i 2016, var hovudgrunngivinga at gruvedrifta ville gi inntekter til eigarar og tilsette, og dessutan skatteinntekter til det offentlege.
Regjeringa svarte på Efta-uttalen med ein «meir utfyllande forklaring» på kvifor dei sa ja til sjødeponi, og erkjente at den opphavlege grunngivinga «kunne vore tydelegare».
– Tilgangen på viktige mineral var ein del av grunngivinga da løyvet blei gitt. Med dagens sikkerheitspolitiske situasjon er behovet for slike mineral blitt enda viktigare. Det understrekar vi nå ved å forklare kvifor vi meiner løyvet ikkje bør endrast, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Han la til:
– Selskapet har innretta seg etter eit gyldig løyve og investert store ressursar i prosjektet.
Natur og Ungdom og Naturvernforbundet, her ved Sigrid Hoddevik Losnegård og Truls Gulowsen, har tapt det såkalla fjordsøksmålet i Borgarting lagmannsrett.
Foto: Naturvernforbundet– Trygge på at driftsløyvet har eit godt fundament
Det er staten som er saksøkt, men gruveselskapet har tidlegare sagt til NRK at dei er «trygge på at driftsløyvet er gitt på eit godt og lovleg fundament, etter gode og lange vurderingar i mange instansar».
Kva er dei miljømessige innvendingane mot sjølager? Les artikkel hos faktisk.no her.
Fjordsøksmålet har blitt ein dyr affære for miljørørsla, og har skapt debatt om det bør vere eit eige – og rimelegare – klageorgan for miljøsaker, slik saker om arbeidsforhold kan klagast inn til Tvisteløysingsnemnda.
Andre har innvendt at domstolen ikkje bør bli ein arena for det som i botn og grunn er politiske omkampar.
Parallelt med rettssaka har gruveselskapet Nordic Mining starta verksemda, og før jul melde selskapet i ei børsmelding at dei første mineralkonsentrata var produserte.
Driftstida er i første omgang sett til 39 år.
Både EU-kommisjonen og Eftas overvakingsorgan (ESA) støtta synet til miljøorganisasjonane under behandlinga i Efta-domstolen. «It can’t be a case of money talks (…) Profitability is nót an issue for overriding public interest» sa Lorna Armati, jurist i EU-kommisjonen i innlegget sitt.
Foto: Ole Berg-Rusten / OlPublisert 12.08.2025, kl. 16.43 Oppdatert 12.08.2025, kl. 16.58