Milliardgebyrene: – Nei, maten vil ikke bli dyrere

Konkurransetilsynet ønsker å avlive noen myter om prisjegersaken.

TREFFES IKKE: Om dagligvarekjedene hadde hatt et verktøy for å øke prisene til forbruker, hadde de tatt det i bruk allerede, påpeker Konkurransetilsynet. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Det er særlig én påstand som går igjen i kommentarer som handler om dagligvaregigantenes milliardgebyrer.

Det er at milliardregningen kommer til å bli lempet over på deg og meg. At straffen ikke vil føre til noe annet enn enda høyere matpriser. For Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet er det en «misforståelse» han ønsker å korrigere.

– Nei, maten vil ikke bli dyrere. Vi mener helt klart at det ikke blir tilfelle, sier han til E24.

For det er ikke noe grunnleggende i markedet som endrer seg med dette gebyret, poengterer Friis Reitan.

– Dagligvarekjedene har eiere som allerede ønsker at de skal tjene så mye de kan. Det at de har fått et gebyr de må betale, gjør ikke at de plutselig har fått et nytt verktøy for å tjene mer penger på kundenes bekostning. Hvis de hadde hatt en måte å tjene mer på, så ville de ha gjort det for lenge siden.

– Disse tre aktørene utgjør til sammen over 90 prosent av markedet. Kan de ikke da kontrollere prisene i ganske stor grad?

– Bøter er en éngangskostnad. Det gir ikke noe godt grunnlag for å skulle koordinere seg rundt å sette høyere priser. Det er vi veldig lite urolige for. Vi hadde vært langt mer bekymret for hvordan verden ville sett ut hvis vi skulle latt være å gi gebyrer til bedrifter som ulovlig skader konkurransen.

Avtale har muliggjort overvåking

En annen kommentar som går igjen er hvorfor man i det hele tatt skal få milliardstraff for å følge med på konkurrentenes priser.

Dette er da bare god forretningsdrift? Og i andre bransjer er jo prisene ofte tilgjengelige på nett?

– Det som er spesielt med denne saken, er at kjedene har avtalt å gjøre det mulig å overvåke hundretusenvis av priser hos hverandre hver uke, sier Friis Reitan.

Magnus Friis Reitan er nestleder i Konkurransetilsynets avdeling for mat, handel og helse. Foto: Thomas Fure / NTB

– Så er vel også dagligvarebransjen litt spesiell ved at prisene ikke er tilgjengelig på nett?

– Jo, men det er rett og slett en forskjell på å overvåke konkurrentene på eget initiativ og å bli enige om å gjøre det lettere å overvåke hverandre.

Hva med tjenester som Prisjakt, der nettbutikker sender inn egne priser og slik bidrar til at man får en portal med oversikt over prisene i markedet?

– Prissammenligningstjenester kan gjøre bedriftene bedre informert om hverandres priser, sånn at det isolert sett er lettere å begrense konkurransen. Men slike sider kan også styrke konkurransen i markedet, i den grad de gjør kundene bedre informert. I sum avhenger virkningen av den konkrete konteksten. Men i prisjegersaken er det kun kjedene som har blitt bedre informert, sier Friis Reitan.

Feil å spekulere

Både Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop har varslet at de vil anke saken. Neste steg er lagmannsretten. Blir det samme utfall der, kommer saken trolig til å gå helt til Høyesterett.

Hva sier de selv om effekten på prisene dersom også siste instans vender dem tommelen ned? Svar: Ingenting.

– Av konkurransehensyn kan vi ikke kommentere framtidige priser eller prisutvikling. Inntil saken er endelig avklart, blir det også feil å spekulere i eventuelle konsekvenser, sier kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen i Coop.

Det samme er budskapet fra Kårstein Løvaas i Reitan Retail.

– Uansett hva som skjer i den rettslige prosessen, skal vi fortsette å jobbe hardt for å holde kostnadene våre lave og verdikjeden effektiv, legger han til.

Stein Rømmerud, kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, svarer kort og enkelt:

– Vi har anket saken, forventer å få medhold og ingen gebyr.