Milliardsatsingen på Forsvaret: – Kommer til å bli kø i døren

Forsvaret kommer til å trenge langt mer penger enn det som ligger til grunn for den ferske langtidsplanen, tror Høyre-politiker.

DYRT: Alle er enige om at Forsvaret skal ruste opp, men den allerede svimlende prisen kan raskt bli større. Her soldater fra Brigade Nord på Skjold leir. Foto: Terje Pedersen / NTB

I fjor ble hele Stortinget enige om en langtidsplan for Forsvaret. Planen ble omtalt som et historisk løft. Det skal nå brukes 611 milliarder kroner ekstra på Forsvaret de neste 12 årene.

Totalt er det dermed enighet på Stortinget om å bruke 1.635 milliarder kroner frem til 2036.

I 2025 er forsvarsbudsjettet på 110 milliarder kroner.

I dag, drøye to måneder etter at planen ble iverksatt, er verden kastet inn i tørketrommelen.

– Hele Europa skal jo ruste opp samtidig, og i sterkere grad enn man trodde for så lite som en halvannen uke siden. Det er prisdrivende. Det kommer til å bli kø i døren, og vi i Norge har ikke prioritet hos de store leverandørene i forsvarsindustrien, sier Hårek Elvenes.

Han er stortingsrepresentant for Høyre og sitter i utenriks- og forsvarskomiteen.

Milliardene vil rulle

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leverte i februar en analyse av den vedtatte langtidsplanen. Der kom de frem til at de mener man trenger minst 78 milliarder mer enn de foreslåtte 1635 milliardene om man skal gjennomføre planen.

Det som har skjedd den siste uken bidrar ikke til å gjøre det tallet mindre, sier Elvenes.

– Mye tyder på at økningen blir mer enn de 78 milliardene.

Han er forsiktig med å anslå nøyaktig hvor mye mer det er snakk om, men er helt sikker på at opprustningen blir dyr.

Hårek Elvenes (H) i utenriks- og forsvarskomiteen spår en svært dyr regning om vi ønsker å bygge opp Forsvaret så mye som vi bør. Foto: Annika Byrde / NTB

Det foregår nå krisemøter på tvers av Europa der man forsøker å finne ut hvordan man skal tilpasse seg en verden der Europa i større grad må garantere for egen sikkerhet.

Flere norske selskaper, blant dem Nammo, Kongsberg Gruppen og Chemring Nobel, skalerer nå opp for å møte det økende behovet for ammunisjon og forsvarsmateriell. Pågangen er stor, og Nammo melder om at de nå har en ordrereserve på 40 milliarder kroner.

Nå kommer prioriteringene

Elvenes sier at selv om alle er enige om at man må bruke penger på Forsvaret, er den største utfordringen å bygge ut industrien i takt med behovet.

– Da tenker jeg spesielt å skaffe den kompetansen som trengs. For å bygge ut har man behov for ingeniørkompetanse, og det etterspørres i mange sektorer i samfunnet. Det renner heller ikke over med teknisk kompetanse her i landet, sier han.

Forsvarsdepartementet har allerede erkjent at de må revidere langtidsplanen. Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sa i Politisk kvarter tirsdag morgen at de er i gang med å bygge en struktur for å bygge opp forsvarsindustrien.

– Vi skal sammen med Stortinget gå igjennom langtidsplanen fordi en ny sikkerhetspolitisk situasjon har oppstått, det er behov for å bruke mer. Situasjonen i Ukraina er dramatisk, vi må bistå mer der. Men det finnes ingen quick fix, sa forsvarsministeren.

Forsvarsutgiftene vil bli store, og Elvenes tror man nå trenger tydelige prioriteringer. Det er ikke lenger rom for å gi penger til alt.

– Forsvarsindustrien må ha forutsigbarhet i sin virksomhet, slik at de kan gjøre de investeringene som er nødvendige. Dette er store investeringer, og det krever kapital. Det har ikke forsvarsindustrien i tilstrekkelig grad. Dermed må staten gi garantier for langsiktige oppdrag, i form av kontrakter, sier han.

– Det bør også sees nærmere på om dagens regelverk for militære anskaffelser er godt nok tilpasset behovet for å bygge Forsvaret raskt opp.