Mineralsatsing på vent: – Stor utfordring med å komme videre

Havbunnsmineralselskapet Adepth har vært på besøk hos energiminister Terje Aasland (Ap), og de hadde med gaver.

– Vi har hatt med oss en medaljong av verdens første kobber produsert fra havbunnen, sier Anette Broch Mathisen Tvedt i Deep Ocean-selskapet Adepth.

Kobberet stammer fra en steinprøve som Adepth hentet opp fra Gygra-forekomsten på havbunnen i Norskehavet i mars 2025 gjennom det statsstøttede forskningsprosjektet EMINENT.

Denne kobbermedaljongen er hentet opp fra Gygra-forekomsten i Norskehavet. Steinprøven den er hentet fra, hadde svært høyt kobberinnhold på 20 prosent, ifølge selskapet Adepth. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Ønsker mer kunnskap

En fornøyd statråd tar mot gaven.

Terje Aasland er positiv til havbunnsmineraler. Men regjeringen har en avtale med budsjettpartnerne om at det ikke skal åpnes for dette i denne stortingsperioden.

– Jeg forholder meg til avtalen med budsjettpartnerne våre. Men det er viktig at vi ikke mister momentum, men får mer kunnskap og fakta på bordet, sier Aasland.

Konsernsjef Anette Broch Mathisen Tvedt i Adepth, som satser på utvinning av havbunnsmineraler. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Flere av regjeringens budsjettpartnere er bekymret for miljøet på havbunnen.

Adepth hevder at teknologien har utviklet seg og at fotavtrykket vil være begrenset.

– En av flere ting vi vi planlegger for er å bruke helt lukkede systemer, som begrenser avtrykket, sier Tvedt.

– Vi har kartlagt bunnforholdene gjennom forskningsprosjekter og sett hva som potensielt påvirkes. Veldig mye av det som befinner seg i de lokasjonene vi ser for oss er mer å regne mer som furuskog enn savanner.

Illustrasjon av et mulig prosjekt for utvinning av havbunnsmineraler. Foto: Adepth

Høyt kobberinnhold

Medaljongen som Aasland fikk er hentet fra en stein med kobberinnhold på 20 prosent, ifølge Adepth.

Kobberinnholdet i gruver på land er ofte mye lavere enn på havbunnen, gjerne under 0,5 prosent, hevder selskapet i møtet med Aasland.

– Det er avdekket flere viktige forekomster de siste årene. Snittet i Gygra-forekomsten er et kobberinnhold på 10 prosent, mens Grønntua inneholder fem prosent og en annen forekomst har om lag 1,5-2 prosent kobber, sier Tvedt.

– Gjør det høye kobberinnholdet at dette vil kunne lønne seg selv om løftekostnadene skulle være høyere enn i landbaserte gruver?

– Det vil det absolutt. Vi vurderer at dette vil være lønnsomt ved et kobberinnhold helt ned mot 0,5 prosent, sier hun.

– Driftskostnaden per enhet på havbunnen er nok høyere enn på land, men høyere kobberinnhold gjør at man trenger å hente ut mindre stein enn i landbaserte gruver.

I tillegg vil investeringene være lavere, hevder Adepth.

Energiminister Terje Aasland med en steinprøve fra havbunnen. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Les også

Mineral-kritikk mot Stoltenberg: – Gedigen gavepakke til Kina

– Utrolig spennende

– Det er utrolig spennende å vite at dette kobberet er tatt ut av en stein som inneholder 20 prosent kobber, sier Aasland.

– Det var jo ikke en gullmedalje, men kobber er kanskje like bra?

– I den situasjonen vi er nå er både gull og kobber veldig viktig. Men i akkurat denne sammenhengen er kobber over gull. Det handler om strategi og det å frigjøre seg fra en veldig stor avhengighet av Kina, noe også Europa er opptatt av, sier han.

– Døren er lukket for denne virksomheten ut denne perioden. Tror du det kan være mulig å få dette til i neste periode, eller vil det være partier på begge sider som stopper dette?

– Det vil sikkert være diskusjoner om det. Men for hvert steg som tas får vi mer kunnskap. Når de nå viser at de har teknologi som kan hente ut disse massene i lukket teknologi, har vi etter min mening tatt kvantesprang, sier statsråden.

– Jeg syns dette er spennende, og det er for viktig til at vi bare sier at dette gjør vi ikke. Det er viktig å fortsette å hente inn kunnskap, og se om vi kan gjøre noen testforsøk som er litt større enn dette, for å høste mer erfaring.

– En stor utfordring

Inntil videre må Adepth se seg om etter muligheter utenlands, som USA, Japan eller Cook Island.

Egentlig hadde de håpet å en konsesjonsrunde på norsk sokkel allerede i 2023.

– Vi så ganske fort at det ble 2024, men så ble det utsatt i ett år etter budsjettforhandlinger. Så kom det enda en budsjettforhandling som ga oss en stor utfordring med å komme videre med leting her i Norge. Nå må vi se internasjonalt, sier Tvedt.

– Tror du dette åpnes i neste periode?

– Jeg håper virkelig våre politikere ser viktigheten av å sette i gang med kartlegging av våre ressurser, som kan være en viktig innsatsfaktor for energiomstilling, sikkerhet, arbeidsplasser og verdiskaping.

Det er stor etterspørsel etter mange mineraler. Finansdirektør Hans Petter Klohs i Adepth tror at lønnsomheten i denne bransjen potensielt kan komme opp på nivå med olje og gass.

– Vi anslår at eksempelvis ti lisenser på norsk sokkel vil kunne gi investeringer på 100 milliarder kroner, og at det vil generere salgsinntekter av metaller på 200 milliarder i året, sier han.

Les også

Gir 623 millioner til grønne prosjekter

Arealer som «et par fotballbaner»

Metallene som Adepth sikter seg inn mot vil omfatte begrensede områder på havbunnen, mener de.

– Det er viktig å skille mellom ulike typer havbunnsmineraler, sier Tvedt.

Noduler i Stillehavet ligger mer spredt enn mineralene utenfor Norge. På norsk sokkel er det sulfider, som ligger i områder på størrelse med noen fotballbaner, hevder hun.

Det finnes også skorper, som ligger midt i mellom disse ytterpunktene når det gjelder areal. Dette er ifølge Tvedt mer som glasuren på en kake, med tynne, metallrike lag på fast fjell.

– De avsetningene vi har kartlagt på norsk sokkel er relativt små, på størrelse med et par fotballbaner. Sammenlignet med kobbergruver på land i dag, er dette et svært begrenset areal, sier Tvedt.

Frykter at større områder påvirkes

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet er skeptisk til havbunnsmineraler, og frykter at næringen vil legge beslag på større arealer på sokkelen.

– Slipper man denne næringen fri, vil de trolig ta de billigste og lettest tilgjengelige ressursene først, og skrape veldig grunt over store arealer. Det har vært det store skrekkbildet for miljøbevegelsen, sier han.

Han sier at lisensprogrammet som har vært foreslått, la opp til å omfatte store arealer.

– Hvis de bare vil finne et begrenset sted og bore nedover, så er det en helt annen modell enn det som har vært skissert frem til nå. Det vil trolig øke kostnadene veldig, sammenlignet med å bare skrape overflaten av havbunnen i store områder. Det er det vi frykter, sier Gulowsen.