Mira (20) ville lære norsk – hadde ingen å snakke med

Myroslava Dzhyha fra Ukraina begynte å lære norsk for litt over ett år siden.

– Det er veldig viktig å lære norsk. Hvis du vil jobbe her og ha nettverk med nordmenn, trenger du å lære norsk, sier Myroslava.

Hun foretrekker å bli kalt «Mira».

Interessen for språk fulgte henne til Norge etter to år med lærerutdanning i engelsk og tysk i Ukraina.

Motivasjonen for å lære norsk var på topp, men hun hadde ingen norske venner å snakke med.

– Så jeg snakket med ChatGPT, sier hun.

Etter å ha øvd med ChatGPT en stund, ønsket hun tilbakemeldinger på norsken sin, og hun begynte å lage TikTok-videoer.

– Hvis jeg har problemer med norsk, kan jeg spørre og mennesker svarer, forteller hun.

Bryr seg ikke om aksent

Tilbakemeldingene i kommentarfeltet på TikTok er stort sett støttende. Mange sier at hun er flink og at hun gjør fremskritt.

– Jeg er veldig glad for at jeg ser mye støtte fra norske mennesker, sier Dzhyha.

Et fåtall av kommentarene påpeker at hun har en sterk aksent som de ikke alltid skjønner.

– Jeg forstår at jeg har en veldig dårlig aksent, men jeg har bare lært norsk i ett år.

Hun er fornøyd med progresjonen hun har gjort så langt, og tar ikke til seg negative kommentarer.

– Jeg er ikke redd for å snakke norsk.

Kan hindre integrering

– Har du en markert aksent som gjør at det er vanskelig å forstå, tror jeg kanskje veien er litt lenger inn i samfunnet. Når du blir bedre i språket, er det enklere å komme inn, sier Olaf Husby.

Han er pensjonert førsteamanuensis fra Institutt for språk og litteratur på NTNU, og har forsket en del på språk og aksenter.

Han mener at en aksent ikke bør hindre folk i å bli kjent med hverandre.

– Det er jo ikke deres personlighet. De er jo like attraktive som venner selv om de har en litt avvikende måte å snakke på, sier han.

– Jeg tror at vi som er norske også må bidra her. Synes vi at aksenten til noen er forstyrrende, kan vi jo møte flere og gi gode råd – eller vi kan bare prøve. Den sosiale biten av dette er kjempeviktig, konstaterer Husby.

Metoden som Mira bruker, hvor hun ber om tilbakemeldinger gjennom TikTok, er ny for Husby. Men han synes den virker interessant.

– Men det er en litt langsom måte, for du må jo sende ut noe, og så må du få respons.

– Å sitte ansikt til ansikt med noen på en kafé, over et bord og prate, er en bedre måte å lære norsk på. Eller klasserommet i skolen, selvfølgelig.

Trygghet som motivasjon

I sin nåværende jobb på restauranten Bror i Trondheim, forsøker Mira å snakke så mye som mulig med de rundt seg.

Hun er alltid klar for å slå av en prat.

– Jeg snakker om alle slags situasjoner. Først og fremst været, fordi det er et veldig populært tema i Norge å snakke om.

Gjennom TikTok har hun også fått en norsk venninne som hun drar på kafé med.

Så nå snakker hun ikke bare med ChatGPT lenger.

– Sammen med norske mennesker kan jeg øve meg på trøndersk, men det er veldig vanskelig.

– Kan du si noe på trøndersk?

– Dere sier alltid ka, kor og æ. Det er alt.

Relativt enkelt – for noen

Stian Hårstad er professor ved Institutt for språk og litteratur på NTNU. Han forklarer at hvor vanskelig norsk er, avhenger av personens språklige utgangspunkt.

Noen deler av språket, som setningsstruktur og lyder, kan være gjenkjennelige for dem som kan andre språk. Andre deler er ulike.

– Og spesielt på en del grammatiske ting må du egentlig lære fra starten av, sier Hårstad.

Norsk grammatikk regnes ikke som særlig vanskelig. Dette gjelder spesielt for dem som kan ukrainsk, da språkene deler noen felles røtter.

– Kan du et språk fra Papua Ny-Guinea, eller noe som er helt forskjellig, må du omtrent starte helt fra null, sier Hårstad.