Mødre mener barna ikke fikk muligheten til å overgi seg

De trange gatene inn i favelakomplekset Penha, har stadig utbrente, sotsvarte biler plassert på kryss over veiene.

Den mektige narkogjengen «Comando Vermelho», Den røde kommando, styrer her, og da 2500 bevæpnede politifolk tok seg inn i nabolaget tirsdag forrige uke, ble bilene satt fyr på og brukt som blokkeringer.

Til vanlig vokter gjengens snikskyttere inngangene.

– Mange hadde overgitt seg, men ble torturert og drept, sier Jessyca Marques til NRK inne i favelaen.

– De burde ha blitt fengslet. I Brasil har vi ikke dødsstraff, sier hun videre.

I timevis jaktet politistyrkene på det de kaller «narkoterrorister».

I jungelen oppe i høyden samlet de flere av dem, og da kvelden kom og styrkene var trukket ut, gikk mødre, onkler og naboer med mobillykter blant buskene.

Selv om politiet først sa at dødstallet var 58, lå det rundt 70 ekstra døde kropper forlatt mellom stammene.

– Jeg har ikke klart å spise siden, jeg kjenner fortsatt liklukten i nesa. Det var skrekkscener, sier Jessyca.

Hun var selv med å lete gjennom natta. De bar kroppene ned til bebyggelsen, så pårørende kunne få identifisere sine.

– De fleste var skutt i nakken og hodet og lå i en posisjon som om de hadde overgitt seg. Flere var bundet på hendene, sier hun.

Et par ble funnet med avskåret hode. Politiet har selv lansert en teori om at det kan ha skjedd i etterkant av aksjonen, av personer som vil svartmale politiaksjonen.

Jessyca rister på hodet.

– En kropp lå på bakken mens hodet var plassert oppe i et tre vendt mot kroppen. Hva er det for noe? Kan noen forklare meg det?

– En massakre

Inne i den gule bygningen til rettsmedisinske institutt i Rio de Janeiro, jobber obduksjonsteamet for fult. Fredag ettermiddag var fortsatt ikke alle kroppene identifiserte og frigitt familiene.

Utenfor bryter gråtende mødre og familiemedlemmer sammen.

– Det var en massakre, ikke en politiaksjon, sier Josellia Calixta.

Søsteren hennes mistet sønnen sin, forteller hun. Nå har hun besvimt på trappen utenfor lokalet flere ganger allerede.

– Mødre gråter fordi barna deres ikke fikk mulighet til å overgi seg, de ble henrettet, sier Josellia.

Mens FNs høykommissær er «forferdet», er Brasils president Lula da Silva «sjokkert».

Menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert politiet for dets brutale metode.

Støtter aksjonen

– Sikkerhetspolitikken i Rio de Janeiro har blitt til en folkemordpolitikk, sier politiker Renata Sauza i Rio de Janeiros bystyre til NRK.

– Det er en politikk hvor det å drepe har blitt regelen, ikke unntaket, sier hun videre.

Det er torsdag kveld i sentrum av Rio de Janeiro og inne i en blå sal i bygningen til delstatens lovgivende forsamling, er flere venstresidepolitikere opprørte.

Politiet har gjennomført flere slike narkoaksjoner tidligere, men aldri et så dødelig som nå.

Den nåværende delstatsguvernøren i Rio de Janeiro, Cláudio Castro, tilhører ytre høyresidens Jair Bolsonaro-fløy.

Han står som øverste ansvarlig for aksjonen.

Hans parti har aldri vært fremmed for å sette hardt mot hardt mot kriminelle.

– Vi kan ikke la dem si at det ikke finnes ærlige mennesker i favelaene og at alle er kriminelle, sier den 83 år gamle kongresspolitikeren Benedita da Silva fra president Lulas Arbeiderparti.

Slike aksjoner må ikke bli normalisert, forteller hun.

– Hva representerer delstatens regjering? Den brutaliteten som vi har sett, roper hun.

Føler seg forlatt av staten

Fra favelaen strømmer hundrevis av motorsyklister ned gatene i en parade. Flere har hvite T-skjorter for å vise respekt for de døde.

Demonstrasjonen «Slutt på massakren! Ut med Claudio Cástro» har samlet både lokale, NGO-er og andre innbyggere i Rio de Janeiro.

– Det må bli slutt på at politiet undertrykker fattige mennesker, roper studenten og aktivisten Lunna Normande og slår pekefingeren gjennom den grå, regntunge luften.

Hun sitter høyt oppe på skuldrene til en kamerat.

– Nå må vi fortsette kampen til minne om dem som ble drept.

Ifølge Brasils diskrimineringsminister Anielle Franco vil ikke politiaksjonen skape bedre sikkerhet for befolkningen i Rio de Janeiro.

Hun var blant ministerne som ble sendt til byen for å snakke med de pårørende i forrige uke.

Verken president Lula da Silva eller regjeringen skal ikke ha vært informert om den blodige politiaksjonen i Rio.

– Guvernør Claudio Cástro har aldri vist mye menneskelig interesse for befolkningen, sier Anielle Franco til NRK.

Hennes aktivistsøster Marielle Franco ble drept av leiemordere i 2018. De to vokste selv opp i en favelaen Maré i Rio de Janeiro.

– Den samme staten som klatret opp åssiden tirsdag, fremmet ikke offentlig politikk for å forberede livene til befolkningen dagen etter, sier hun.

– Gikk seirende ut

Rundt ett år med etterforskning ligger bak aksjonen. Ifølge politiet ble det også beslaglagt mer enn 500 kilo med narkotika og oppunder 100 rifler.

78 av de 117 døde skal ha blitt dømt for alvorlig kriminalitet tidligere, som drap, narkotikasmugling og ran.

– Politiet gikk seirende ut etter kampen. Jeg gjentar: De fire ofrene her var de fire politibetjentene som ble drept, sier delstatsguvernør Cláudio Castro på en pressekonferanse.

Selv om planen var å arrestere narkokriminelle, sørget motstand for de høye dødstallene, har han fortalt.

Guvernøren har kalt operasjonen for «vellykket». Narkogruppen ble betydelig svekket.

Politikeren og pollitiet kaller også gjengmedlemmene for «narkoterrorister», slik Donald Trump gjør i USA.

Castro var tidlig sikker på at ingen uskyldige hadde blitt drept:

– Hva er indikasjonene som får meg til å tro at de alle var kriminelle? For å være ærlig med dere: Dette skjedde ikke i bebyggelse, men i skogen. Jeg tror ingen var på tur i skogen på aksjonsdagen.

Forlatt av staten

Støtte får han blant et flertall av Rio de Janeiros innbyggere.

Over 62 prosent av cariocaene støtter aksjonen, viser en undersøkelse utført av AtlasIntel.

– Jeg synes ikke aksjonen verken var bra eller dårlig, sier arkitekt Luís Zapata, som har tatt med hunden Bella på kveldstur langs stranden langt unna favelaene.

– Det er leit fordi militsene har kontroll over staten og de blir sterkere for hver dag. Det er som en borgerkrig, sier Zapata og fortsetter:

– Vi som bor her i Rio er konstant redde.

Inne i byens 1000 favelaer, hvor folk lever i fattigdom og med narkosalg, vold og drap hver dag, er støtten oppe i hele 87,6 ifølge samme undersøkelse.

Det kan forklares med at de fattige innbyggerne i favelaene føler seg totalt forlatt av staten, ifølge eksperter den brasilianske avisa Folha de S. Paulo har snakket med.

Der inne utøver ikke staten territoriell suverenitet.

«Folk ønsker å løse et problem som påvirker alle, men som ikke har en rask løsning», sier Eliana Sousa Silva ved Senter for bystudier (Insper) til avisa.

Innbygger Carla Santos, som bor ved stranden Copacabana, mener også at politiaksjonen var nødvendig.

– Men det burde finnes en plan for å unngå at så mange blir drept, sier hun.

Mannen hennes, Roberto Cruz, er ikke enig. Istedenfor å bruke vold, må staten sørge for utdanningstilbud og sosiale prosjekter i favelaene, mener han.

– Massakre som denne skjer bare mot de fattige, mørkhudede og innbyggere i favelaene, sier han og legger til at den slags aksjoner kan være politisk motivert.

Å vise handlekraft kan være stemmesankende.

– Dette kommer ikke til å forandre noen ting, sier han.

Interessert i mer fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: