Mørke tall for norsk fisk: – Vi ser en enorm nedgang

– Vi ser en enorm nedgang, sier sjømatanalytiker Eivind Brækkan i Norges sjømatråd.

Januartallene for eksporten av norsk sjømat er nå klare.

Norge eksporterte sjømat for 14,8 milliarder kroner i januar. Det er en nedgang på 416 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Mye av nedgangen skyldes utviklingen på andre siden av Atlanterhavet.

For ett år siden var USA det landet som kjøpte mest sjømat fra Norge. Slik er det ikke lenger.

Eksportverdien til USA har stupt 37 prosent i januar i år, sammenlignet med årets første måned i fjor.

– Flere kontrakter har gått ut, og det har ikke vært enkelt å forhandle frem nye avtaler, sier Brækkan.

Blant annet skyldes det tollen USA satte på norske varer i august i fjor.

15 prosent toll gjorde det mye dyrere for amerikanere å kjøpe norsk sjømat.

Særlig når den amerikanske dollaren står så dårlig i kurs som den gjør om dagen.

– Det er klart det får konsekvenser når vi får en så stor nedgang på det største markedet vi har, sier Brækkan.

Norge har først og fremst solgt lakse- og ørretfilet til USA.

– Særlig utfordrende er det for fileteringsindustrien. Vi hører om permitteringer flere steder, sier Brækkan.

Men samtidig som det er nedgang i eksporten til USA, er det andre land vi øker eksporten til.

Vanskelig år for torsken

Eksportverdien til Polen har økt med 55 prosent i år, sammenlignet med januar i fjor. Eksportverdien til Kina økte med 8 prosent.

– Polakkene har begynt å spise mer laks, men Polen kjøper først og fremst norsk laks for å bearbeide den og selge den videre. Så både Polen og Kina kjøper en større andel hel fisk enn filet, sier Eivind Brækkan.

Når det i tillegg produseres ganske store mengder laks, blir prisene presset ned.

Motsatt er det for torsken.

Lave kvoter førte til høye priser på torsken i fjor. Der laksen var tre ganger så dyr som torsken i 2010, er det nå torsken som koster mest per kilo.

Det tjener fiskerne godt på. Mens landindustrien og torskekundene blir de store taperne.

– Faktisk landet vi mer torsk i januar i år enn vi gjorde i januar i fjor. Men det var en ganske spesiell måned. Årets kvotenedgang betyr at det blir mindre torsk i år, så det blir vanskelig også for dem som driver med torsk, sier Eivind Brækkan.

Han håper at både oppdretts- og fiskerinæringen klarer å finne nye løsninger for å tjene gode penger i året som kommer.

Satser på seien

– Man kan jo alltids håpe at vi klarer å finne seien igjen. Det har vært dårlig seifiske de siste årene. Finner vi mer av den, har vi et godt alternativ til torsken, som flere har råd til, og som likevel kan være god kvalitet og ettertraktet ute i markedene, sier Brækkan.

– Så forventer vi jo at torskekvotene skal øke igjen, så vi må bare komme oss gjennom nok det som kan vise seg å bli et tøft år.

– Og så må laksenæringen finne et alternativt marked for USA?

– Ja, men vi m huske at laksenæringen har vært gjennom mye. Utestengelse fra Russland i 2013-2014, og strenge restriksjoner på import av norsk laks i Kina i 2010. men hver gang det skjer noe slikt, så klarer næringen som regel å omstille seg.

– Men hvilke alternativer har vi?

– Det er mange markeder som for så vidt er viktige. Både i Europa og i Asia, men ingen er i nærheten av å være så store som USA på filet. Så det blir nok en tøff omstilling for spesielt denne delen av næringa, hvis vi ikke ser tegn til bedring i det amerikanske markedet etter hvert.