Morna, fond!

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det er faktisk ganske krise når Norges største fondstilbyder nå flytter alle sine fond til Sverige.

Dette er en kommentar

Med over 1.300 milliarder kroner i forvaltning, er Storebrand størst i Norge på fond.

Nå flyttes alle deres norske aksje- og rentefond over grensen til Sverige.

Ifølge Jan Erik Saugestad, administrerende direktør i Storebrand Asset Management, flyttes fondene av regulatoriske og juridiske årsaker. De skal bli mer konkurransedyktige.

Så hvorfor er dette så tragisk for norsk finansbransje?

Det handler på mange måter om det store spørsmålet; hva skal vi leve av etter oljen? Vi trenger vekst i andre bransjer for å få opp produktivitetsveksten i landet.

Når nå Storebrand flytter hele det underliggende maskineriet i sin fondsforvaltning ut av landet, er det lett å senere også flytte over resten.

For folk flest spiller det jo egentlig ikke en så stor rolle om fondet du eier andeler i, forvaltes og drives fra Oslo eller Stockholm.

Problemet er at når aktørene nå flytter over enkelte kritiske funksjoner av virksomheten sin, så er terskelen lav for å flytte over resten.

Vi trenger alle aktørene i det finansielle økosystemet for at bransjen skal fungere best mulig her i Norge.

Ballen begynte for alvor å rulle i oktober i fjor da fondsforvalterne Alfred Berg meldte at de flytter hjemmeadressen til alle sine aksje- og rentefond.

Da hadde allerede Nordea flyttet ut fond, og Storebrand uttalte da at de også vurderte å flytte ut fond.

Administrerende direktør Helge Arnesen i Alfred Berg sa rett ut at i Sverige er fond og fondssparing en bærebjelke, og at de der legger til rette for å ha et godt miljø for dette.

Stockholm er blitt finanshovedstaden i Norden, og nå ser stadig flere aktører at det rett og slett lønner seg å flytte deler av virksomheten dit.

Hovedutfordringen er at Norge tolker EU-regler for fond og forvaltning på en annen måte enn landene rundt oss, noe som gjør at rammebetingelsene blir forskjellige, og norskregistrerte fond kommer mindre gunstig ut av det enn fond registrert i for eksempel Sverige og Danmark.

Etter at Alfred Berg meldte flytting i fjor høst, ble møtevirksomhet mellom fondsbransjen og Finansdepartementet intensivert. Da hadde bransjen flere måneder i forveien bedt om departementets vurdering av flere regler for bransjen satt av Finanstilsynet. Disse ble ikke besvart.

Da flyttestrømmen ble et faktum, begynte det å skje ting.

Finansdepartementet har nå bedt Finanstilsynet om å lage et utkast til et høringsnotat om regelendringer som kan lette ting for bransjen i Norge.

Og så har Stortingets finanskomité vært på studietur til Singapore for å lære om landets investeringsfond. Der har de bygget opp en finansnæring rundt disse fondene.

Nå spør flere seg om hvorfor vi ikke har fått til dette i Norge.

Vi har et statlig oljefond som er kjent som en ledende investor i hele verden. På papiret skal vi være i verdensklasse innen finans og forvaltning.
Det er riktig å gjøre ting ordentlig når regler skal endres, men det kan ikke være noen tvil om at dette området har fått stemoderlig behandling i altfor mange år. Og nå begynner det å haste.