Mulig verdensarv forvitrer: – Det haster å redde restene

Midt på et jorde langs E6 i Halden er det koblet opp tråder og sensorer. Det er et nytt tiltak for å kunne overvåke en skipsgrav fra vikingtiden.

– Det er for å kunne varsle og rope varsko hvis dette er ferd med å forsvinne før det er for seint, sier seniorrådgiver i Riksantikvaren Christian Løchsen Rødsrud.

Skipsgraven ble oppdaget for 7 år siden.

De dårlige bevaringsforholdene på stedet var og er stadig en bekymring for arkeologene. Nå ønsker de å vite mer om levetiden til restene av vikingskipet.

– Uten overvåkingsutstyret har vi ikke helt kontroll på hvor fort utviklingen går. Men nå klarer vi å følge det tettere, sier Rødsrud.

19. desember ble det gravd ned overvåkingsutstyr der skipsavtrykket av Gjellestadskipet ligger. Utstyret måler blant annet temperatur og fuktighet i jorda.

Funnet spiller nemlig en avgjørende rolle for at Norge kan få sin vikingarv inn på verdensarvlisten.

– I motsetning til våre naboland, har vi ingenting på verdensarvlista som er fra vikingtid. Og det er jo litt paradoksalt i en nasjon som bygger mye av sin viten og sin kontakt mot turisme på nettopp vikingtid.

En arkeologisk verdenssensasjon

For å forstå hva som er spesielt med funnet og hvorfor det haster, må vi tilbake i tid.

I 2018 ble en arkeologisk sensasjon oppdaget i Halden. Sporene av et vikingskipet ble funnet rundt en halvmeter under bakken og ble gjort ved hjelp av en georadar.

Året etter startet en prøveundersøkelse.

Da ble en bit av kjølen til vikingskipet tatt ut og analysert. Prøvene viste at treverket i kjølen var fra tidlig vikingtid og utsatt for et ødeleggende soppangrep.

De dårlige bevaringsforholdene i jorda, og frykten for å miste det lille som var igjen, førte til at regjeringen bevilget penger til en storstilt utgraving som startet i 2020.

Det var første gang på over hundre år at en skipsgrav fra vikingtiden ble åpnet i Norge.

Under utgravingen, som pågikk i ti måneder, gjorde arkeologene over tusen funn.

Nøkkelen til verdensarvstatus

Det som gjør Gjellestadskipet til nøkkelen til å kunne nå verdensarvstatus, er at mesteparten av det som ble gravd ut, kan settes tilbake i skipsavtrykket.

– Det ble gravd på en måte som gjør at delene av skipet kan tilbakeføres på sin opprinnelige plass. Så vi har faktisk hele veien i det utgravningsprosjektet tenkt at en verdensarvstatus kan bli viktig for Gjellestad, sier Rødsrud.

Noen av de mest kjente kulturminnene på verdensarvlisten er pyramidene i Egypt, Taj Mahal i India og Stonehenge i Storbritannia.

Men hvorfor er ikke allerede verdens mest bevarte vikingskip, som står utstilt på Bygdøy i Oslo, på den samme listen?

Svaret er at kulturminnet ikke er der det ble funnet.

Forsøk nummer to

Skipsgravhaugene har blitt omtalt som Norges svar på pyramidene.

Store hauger som ruver i landskapet. Noen av de største er 60 meter i diameter.

Bare de mektigste personene ble gravlagt i sine skip inne i haugen med sine eiendeler i vikingtiden. Norge har flest slike store gravhauger.

Osebergfunnet er den mest kjente og spektakulære. Det er også den rikest utstyrte graven fra vikingtiden.

Jan Bill er professor i arkeologi fra vikingtiden. Han mener disse gravene er unike og fortjener et langsiktig vern.

Han håper det denne gangen lykkes å få stedene på verdenskulturarvliste.

– Skipsgravene er et fantastisk vindu inn i fortiden. De gjør det mulig for oss å se lenger tilbake i tid enn hva skriftlige kilder kan alene. Det er noen spennende og sentrale historier her for å forstå vikingtiden, sier Bill.

I 2015 ble det gjort et forsøk på å nominere skipsgravene til verdensarvlisten, men da ble søknaden avslått. Mye av årsaken er at kulturminnene er tatt ut fra sitt opprinnelige sted, og inn i et museum på Bygdøy.

Nå ser Riksantikvaren på muligheten med et nytt forsøk, med Gjellestadgraven som spydspiss.

– Den har noe som de andre ikke har. Nemlig at avtrykket på stedet er igjen. Det har man ikke for eksempel på Oseberg og Gokstad. Skipene er tatt ut av sin opprinnelige kontekst, sier Christian Løchsen Rødsrud.

Lang prosess

Veien til verdensarvstatus er ikke gjort i en bråvending. I løpet av året skal Riksantikvaren gjennomføre det de kaller en rådgivende befaring med en ekspertgruppe.

Så skal det leveres en ferdig rapport til Klima- og miljødepartementet, som da skal avgjøre om gravhaugene skal på Norges foreløpige liste over verdensarvkandidater.

Før den tid er håpet at det som er igjen av Gjellestadskipet ikke blir borte for alltid.

– Det er derfor vi har overvåkingsutstyret, for å se hvor dramatisk situasjonen egentlig er. Hvor mange ganger i året synker grunnvannet så mye at det er kritisk, og at disse soppene kommer til å spise opp resten.

Seniorrådgiveren fra Riksantikvaren mener det ikke er så omfattende å konservere avtrykket, og at det vil la seg gjøre å stabilisere grunnen for å bevare det. Men det handler om politisk vilje og penger.

– Det haster jo mye. Fordi vi så jo allerede i 2019 at dette var under sterk nedbryting, det resterende treverket. Hvis ikke vi gjør noe for å stabilisere situasjonen, så vil det bare forvitre på sikt.