Musikk på film og TV: – Det er en form for manipulasjon

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Du hører den hver gang du ser en film eller TV-serie. Musikken former deg mer enn du kanskje tror.

Filmer og TV-seriers lydbilde er noe vi ofte ikke tenker over, ifølge Nanette Nielsen og Kristina Klungnes. – Men går du tilbake og ser noe på nytt, blir du kanskje overrasket over at musikken er der omtrent hele tiden, sier de. Her fra TV-serien «The Last of Us». (Foto: HBO Max – The Last of Us)

På tv-skjermen går en mann rundt på et mørklagt sykehus med skytevåpen i hendene. Han dreper omtrent alle han ser. Flere av dem er bevæpnet.

Når han til slutt kommer fram til en operasjonssal, skyter han kirurgen og løfter opp jenta på operasjonsbordet. Så bærer han henne med seg ut.

Scenen er fra tv-serien «The Last of Us» med flere titalls millioner seere. Mange av oss kan oppleve at vi heier på drapsmannen – og ikke bare på grunn av historien bak.

– Musikken og lyden i film og TV-serier kan manipulere oss til å forsvare onde handlinger. Den har en effektiv påvirkningskraft, sier forsker Kristina Klungnes ved Institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo.

Elektronisk lyd kan signalisere ondskap

Scenen fra sykehuset akkompagneres av akustisk cellomusikk, som kan vekke tristhet og medfølelse. Slik står den i kontrast til brutaliteten på skjermen.

– Én konsekvens kan være at drapsmannen vinner sympatien vår. En annen kan være at vi begynner å reflektere kritisk fordi det er en mismatch mellom musikken og handlingen, sier Klungnes.

Akustisk musikk oppleves kjent og nær og assosieres gjerne med menneskelig godhet, forklarer hun. Hadde seerne i stedet fått høre elektronisk musikk, kunne responsen vært en annen.

– Vi er vant til å assosiere elektronisk musikk med monstre og det ukjente. Det kan få et menneske til å virke mindre menneskelig, sier hun.

Forsker på soundtracket i dommedagsserier

I sin forskning undersøker hun soundtracket i apokalyptiske og post-apokalyptiske science fiction-serier som «The Last of Us» og «Stranger Things».

Den første skildrer en verden som har kollapset fordi menneskene etter en sopp-infeksjon ble forvandlet til aggressive, zombie-liknende skapninger. Den andre forteller om familier som kjemper mot monstre og krefter fra en parallell dimensjon.

Science fiction har i lang tid vært en plattform for tema som skaper frykt eller håp, påpeker Klungnes. 

Noen serier og filmer spiller på en redsel for at roboter skal ta over framtiden. Andre handler om naturkatastrofer og klima.

– Nå er det kanskje et narrativ der ute om at naturen vil komme tilbake og hevne seg på oss etter at vi lenge har følt at vi har makt over den. Dette narrativet formidles også i serier og filmer, sier forskeren.

Nostalgisk musikk kan skape håp

I forskningen ser Klungnes og kollega Nanette Nielsen at musikk brukes aktivt for å skape både frykt, håp og andre sinnstilstander, som medfølelse.

De studerer spesielt musikk som vekker nostalgi fordi den er – eller virker – gjenkjennbar.

– Vi trenger å kunne identifisere den makten musikken har, mener musikkforsker Nanette Nielsen. Her sammen med forskerkollega Kristina Klungnes. (Foto: Silje Pileberg)

I «Stranger Things» blir 1980-tallsmusikk brukt både for å plassere oss i tid og for å skape håp og lengsel: Musikken blir en kontrast til alt det fremmede og farlige.

Noe av musikken er 1980-tallslåter fra blant andre Kate Bush og The Clash. En del er også komponert til serien, med et lydbilde fra 1980-tallet.

– Nostalgisk musikk kan være et sterkt virkemiddel ved at det bryter inn i frykten vi opplever og skaper håp. I fortellinger der trusselen er økologisk ødeleggelse, tror vi at slik musikk også kan bidra til et økt engasjement for klimaendringer og naturødeleggelser i det daglige, sier Klungnes.

Det skjer ikke bare i hodet

Nanette Nielsen har jobbet med lyd og musikk i en årrekke, også koblet til etikk og filosofi. Fra et filosofisk perspektiv er det viktig å huske at vi – når vi ser en film eller TV-serie – ikke bare er passive tilskuere, forklarer hun.

– Vi er hele tiden aktive. Musikk og lyd kan trigge tanker, følelser og refleksjoner. Hvis vi kjenner på nostalgi, kan opplevelsen aktivere oss og øke motivasjonen vår til å forfølge et framtidig mål, sier Nielsen.

Hun kobler dette til et rammeverk innen kognitiv vitenskap og filosofi. Det handler om at kropp og omgivelser er like viktige for tanker og følelser som hjernen er.

– Det er et dynamisk samspill mellom det emosjonelle og det kognitive, og det kroppslige elementet er sterkt. Frykt gir spenning i kroppen, mens lykke gir latter, avslapning og dyp pust. Når musikken brukes effektivt, kan slike reaksjoner også utruste oss til å handle, sier Nielsen.

Spør deg selv hvilke scener du husker best

Hvor oppmerksomme bør vi være på musikken og lyden når vi ser en film eller TV-serie?

Når Nielsen underviser studenter, kommer hun gjerne med en advarsel:

– Vi skal ikke analysere bort magien. La det virke. Vi vet at opplevelsen ikke stopper ved filmens slutt, sier hun.

Kristina Klungnes råder til å spørre seg selv hvilke scener du husker best i etterkant.

– Så kan du gå tilbake og se på dem en gang til, sier hun.

I tillegg bør vi som seere være bevisste på den manipulative effekten lyd og musikk har, mener forskerne.

– Musikk og lyd blir ikke alltid brukt på en god måte. Den kan gjøre skade, og hvis vi ønsker å bevare demokratiet, trenger vi å kunne identifisere den makten musikken har, sier Nanette Nielsen.

Referanser:

Nanette Nielsen: Den musikalske etik. I Varkøy, Øivind og Holm, Henrik (redaktører): Musikkfilosofiske tekster. Tanker om musikk – og språk, tolkning, erfaring, tid, klang, stillhet m.m. Cappelen Damm Akademisk, 2020. 

Alicja Relidzyńska: Anthropocene nostalgia for the 1980s in Netflix’s StrangerThings (sammendrag). European Journal of American Culture, 2021.

Jason Landrum: Nostalgia, Fantasy, and Loss: Stranger Things and the Digital Gothic. Intertexts, 2017.