MVA-smell for Telia – Høyesterett vil ikke behandle nederlaget i lagmannsretten

Striden mellom Telia og staten oppsto da Skatteetaten i 2023 vedtok å etterberegne Telia med 223 millioner kroner for perioden 2016 til 2018. Årsaken er at kabelselskapet Get, som senere er kjøpt opp av Telia, vurderte at selskapet falt inn under det momsfritaket som i 2016 ble innført på elektroniske nyhetstjenester.

Hensikten med lovendringen var å likestille elektroniske og tradisjonelle medier. Poenget var at det skulle gis momsfritak for nyhets- og aktualitetsstoff. Spørsmålet har vært om Telias TV-distribusjon oppfyller dette kriteriet. 

Senere har Skatteetaten startet ytterligere en endringssak for årene 2019 til 2022, der det er varslet etterberegning av nesten 360 millioner kroner. Dette har ikke vært del av den rettsprosessen som nå er rettskraftig avgjort. Tvisten har kun dreid seg om vedtaket fra 2023, men kan altså ende opp med en total prislapp for Telia på nærmere 600 millioner kroner.

Nektes fremmet

Borgarting lagmannsrett avsa dom i saken i januar, med full seier til staten. Telia anket til Høyesterett, men nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet å nekte anken fremmet. Dermed blir lagmannsrettens dom stående, med potensiell betydning både for de senere årene, og for andre mediehus med TV-distribusjon. Medier24 skrev i mars at både RiksTV og Telenor Norge har sine egne, uavklarte momssaker gående.

Momsfritaket for lyd og levende bilder ble for øvrig avviklet i 2023.

Et helt sentralt problem i saken, har vært altså vært hvor mye nyhets- og aktualitetsstoff som skal til for at et produkt, i dette tilfellet Telias kanalpakker, skal falle inn under avgiftsfritaket. Telia anførte at 50 prosent måtte være nok, men lagmannsretten mente, basert på forarbeidene, at terskelen lå nærmere 80 prosent.

Feil beregningsmetode 

Skattekontoret mente dessuten at Telias beregningsmetode, der de talte opp antallet nyhetsbaserte, avgiftsfritatte kanaler og delte på det totale antallet kanaler i tilbudet, ga en vilkårlig fordelingsnøkkel. Dette blant annet fordi metoden ikke tok høyde for den store forskjellen i antall abonnenter og anskaffelseskostnader. Metoden åpnet for dessuten for at man kunne inkludere billige utenlandske nyhetskanaler helt uten seere i kanalpakken, for å oppnå fritak.

Dette var lagmannsretten enig i.

«Lagmannsretten er kommet til at Telias fordeling mellom avgiftspliktig og avgiftsfri omsetning ved bruk av kanaltellingsmetoden var vilkårlig og dermed uriktig. Skattekontoret hadde derfor adgang til å endre avgiftsfastsettingen i kontrollperioden», heter det i den nå rettskraftige dommen.

– Dette vil kunne ha betydning for to lignende saker som står for tingretten. Vi regner med at partene har avklart sitt syn på dette før sommeren, så inntil videre er det for tidlig å si noe mer konkret opplyser Regjeringsadvokaten i en melding. Statens prosessfullmektiger har vært Kristine Møse og Karen Mellingen.

Telias har vært representert av Christian Reusch fra Simonsen Vogt Wiig. 

– Vi har mottatt avgjørelsen og tar den til etterretning, sier Reusch.

Lagmannsrettens dom finner du her.