Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_2dee4a211333a60bb1cbf7ccbce27114, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Mystisk værfenomen observert på Østlandet - NorwayToday

Mystisk værfenomen observert på Østlandet

10 hours ago 5


Line Nybakken

Line Nybakken er spesialist på trær, og har opplevd ekstra mye fnokk i år.

Foto: Håkon Sparre

– Det har vært en liten eksplosjon av fnokk i år, jeg har fått mye i både håret og munn, humrer professor i skogbiologi, Line Nybakken.

Ved første øyekast kan det se ut som det snør midt i juni enkelte plasser på Østlandet, men Nybakken kan avkrefte at dette er tilfelle.

Det har derimot oppstått noe som kalles fnokk.

– Det er ikke farlig, forsikrer Nybakken.

Men hva er egentlig fnokk?

Løvetannen har små og grå paraplylignende frø som spres med vinden når den avblomstrer, forklarer Nybakken.

Om forholdene ligger til rette for det, med lite vind og store mengder løvetann, kan det som kalles fnokk oppstå.

Det er nok litt kjipt å få på hagemøbler og på terrassen, men det er bare å støvsuge det bort, sier hun.

En vei med snø på siden

Professoren poengterer at pollenallergikere ikke har noe å frykte: – Dette er frø, ikke pollen.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

Ifølge Nybakken oppstår ikke fenomenet hvert år, og man bør la seg imponere av hva naturen får til.

– Jeg har ikke mye sympati med de som syns dette er plagsomt. Dette er kun for en kort periode mens de sprer frøene sine, sier hun.

– Ikke klipp gresset nå

For biolog Jan-Ingar Båtvik er fnokk et sunt tegn. Han smilte da han så at løvetannen endelig hadde avblomstret i år.

Biolog Jan Ingar Båtvik.

Biolog Jan Ingar Båtvik er sier fnokk er et helt normalt værfenomen.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

– Dette er viktig. Har du løvetann i hagen, ikke klipp gresset nå. Det er viktig for at insektene får overleve, sier Båtvik.

At blomster får spredt frøene sine, og at insektene får best mulig vilkår, er hjertesaker for biologen.

WWF har også tidligere bedt nordmenn om å la løvetannen gro i egne hager.

Alle biologer som har jobba med dette, griner jo på nesa når folk slår blomsterenger før sankthans. Det er det jo ingen mening i.

Har du sett fnokk i år?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Mer fnokk i årene som kommer

I 2019 var fenomenet svært framtredende. Med ekstremt varmt vær og tørke i 2018, fikk trærne selje og osp stress-symptomer samtidig under avblomstringen året etter.

Dette skapte store mengde fnokk.

Hvorfor det derimot er mye fnokk i år, er professor Nybakken usikker på.

– I fjor var det ikke spesielt varmt. Jeg tror nok det at våren først kom veldig tidlig, før det ble kaldt og stoppet opp litt, kan være grunnen til store mengder fnokk nå. Plantene fikk litt sjokk, og blomstret samtidig, sier hun.

Et gressfelt med en bygning i bakgrunnen

De hvite «bomullsdottene» kalles fnokk, og stammer fra både osp, selje og løvetann.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

Om man syns fnokken er plagsom, må man stålsette seg. Ifølge Nybakken, kan man få mye fnokk i årene framover.

– Om noen planter kommer til å falle fra på grunn av tørke og varmt vær, vil nok løvetannen klare seg. Den er nok en av dem som har fordel av klimaendringene, så vi kan trolig forvente mer løvetann og enda mer fnokk.

Publisert 15.06.2025, kl. 11.08

Read Entire Article