TRONDHEIM (VG) Det er mulig skisporten synker uansett, men nå har vi en dobbel sjanse til å spille på strenger som kan gi utsatte grener nytt liv.
Det råder en fascinerende kombinasjon av ro og energi på podiet her i Granåsen. Det er som om sjefstrioen Åge Skinstad, Åsne Havnelid og Kristin Mürer Stemland bare vet at de har noe bra på gang.
At Trondheim-VM vil bli en sårt tiltrengt folkefest, etter mange magre mesterskap hva gjelder trykk og opplevelser.
200.000 solgte billetter ble nettopp nådd. Det er en milepæl å være stolt av, ikke minst i en tid der det snakkes vidt og bredt om alle problemene som truer skisporten samtidig.
Et vellykket mesterskap er ingen vidunderkur i seg selv, men en opptur nå er akkurat det som trengs etter mye negativitet over lang tid. VM kan fort bli ren medisin for skigleden.
De neste dagene vil vise oss hvor berettiget optimismen er foran arrangementet. Litt av hvert kan selvsagt gå galt.
Rett før det braker løs er det uansett mye som tyder på at Åge Skinstad har grunn til å fremstå såpass selvsikker om at mesterskapet blir minneverdig.
Det er argumenter både for og mot at Trondheim kommune prioriterte et verdensmesterskap på ski så høyt, i en tid der mange gode formål trenger penger. Men da valget først ble tatt, er resultatet en ramme som både legger til rette for fantastiske VM-øyeblikk og for nyttig hverdagsbruk for hvermannsen etterpå. Da holder vi antallet som vil bruke hoppbakken utenfor diskusjonen for nå.
Det er jobbet hardt med bærekraft rundt arrangementet, og Trondheim har klart å lykkes på et par viktige, verdimessige parametre.
Det er ikke til å kimse av at vi for første gang har like pengepremier uansett kjønn. Vel så viktig er nyheten som nylig kom ut, at mesterskapets likestillingsstandard vil bli malen også i kommende Ski-VM. Her skal arrangøren være stolt av å ha vist vei.
Legger vi til at paraidrett kommer inn på et ordinært mesterskapsprogram, tar summen av nytenkning Trondheim langt videre enn det vi har vært vant til. Det er all grunn til å tro at folkelivet blir et helt annet enn i Planica, der det bare var i hoppbakken at det ble noe leven.
Noe av det mest spennende, blir å se hvor vellykket det blir å innlemme Trondheim sentrum i totalopplevelsen. Under det magiske mesterskapet i Oslo i 2011, var de rockestjerneaktige scenene på Universitetsplassen en viktig del av pakken.
I Trondheim blir gratiskonserter og medaljeseremonier på torget en vesentlig komponent for å lage den festen trøndere er så glad i å skape. Det blir spennende å se hvor mange som lar seg lokke ut.
En av usikkerhetsfaktorene er hvordan transport og logistikk ender med å fungere. Selv opplevde jeg i dag å bli stående igjen fordi en shuttlebuss var full, med beskjed om at neste kom om en time. La oss håpe det blir flyt fremfor flaskehalser i dagene som kommer.
Når vi kommer dit at det skal måles hvor stor suksess et VM på norsk jord ender med å bli, er det flere mulige innfallsvinkler. Noe av det viktigste må være om man ender å glede flere enn erkefansen, og at vi kan få strømninger som motvirker medlemsflukten fra skisporten.
I beste fall er dette bare første del av den gylne dobbelsjansen som kan gi sport på snø en ny boost, i alle fall for en periode. Allerede året etter VM i Trondheim er det jo olympiske leker i Italia, på steder som har alle muligheter til å dyrke og fremme skiglede.
Mange har uttrykt bekymring for tiden etter dette mesterskapet for skisportens status, men i beste fall er kombinasjonen av et livlig VM og et livat OL akkurat det som trengs.
Det er grunn til å krysse fingre for at det går likar no - det føles litt som nå eller aldri.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.