Nå er det bare å legge ned

2 months ago 22

Det er umulig å se en vei ut av uføret for norsk hoppsport.

Det var veldig god plass på tribunene under RAW AIr-rennet.

Torsdag 13. mars kl. 21:07

Det rareste hopprennet er akkurat avviklet her i Holmenkollen. Det er guffent i lufte og glissent på tribunene.

Til slutt vinner japanske Ryoyu Kobayashi, mens Fredrik Villumstad blir den eneste nordmannen som hopper to ganger.

Men det sportslige fremstår fullstendig uinteressant nå. Alt handler om den norske jukseskandalen.

Det som er avdekket, var dønn alvorlig allerede fra første dag. Men utviklingen denne torsdagen flytter krisen over i noe rent eksistensielt for nisjegrenen i Norge.

Akkurat nå er vanskelig å se for seg at norsk hoppsport vil kunne reise seg igjen. Vi har snakket lenge om hoppsportens truede fremtid, om mangel på rekruttering, om hvordan noe så tradisjonsrikt skal kunne nå en ny generasjon idrettsinteresserte. Men nå har den etiske kollapsen i den norske leiren fremskyndet problemstillingen betydelig. Det er bare ikke til å fatte at bevisst juks har forekommet i den grad det ser ut til.

Når det gjelder den siste utviklingen, der tre hoppere til er utestengt av FIS, må vi ta et forbehold om at vi ikke kjenner hva slags manipulasjon det skal dreie seg om. Like fullt virker det veldig lite sannsynlig at det internasjonale forbundet hadde trykket til såpass, om de ikke var sikre på at det er avdekket enda mer norsk juks.

Avsløringen bringer totalen opp i fem utestengte norske hoppere, etter det FIS mener er manipulasjon over hele linja på herresiden i VM i Trondheim. I tillegg er tre fra støtteapparatet på full fart mot å bli avskjediget. Lederen av hoppkomiteen til slutt fikk nok av rotet i reiret. Ingen kan klandre Stine Korsen for å ikke orke å bruke fritiden sin på et miljø som bryter med alle verdiene idrett skal stå for.

Problemet for hoppsporten er at summen av alt som er avdekket, blir så overveldende at det kan rokke ved selve livsgrunnlaget. Uten penger er det umulig å drive. Allerede er det bevegelse på sponsorsiden. Det var spesielt å se hopping med tape over logoer.

Med alt det som nå har kommet frem, bryter det med kommersiell logikk å fortsatt skulle betale for å få navnet sitt knyttet til norsk hoppsport. Alt annet enn en storstilt sponsorflukt vil være en sensasjon. Økonomiske støttespillere går jo ikke inn i idretten for å drive veldedighet. De vil ha positiv eksponering i retur. Det er det ikke mulig å se for seg å få gjennom norske hoppere.

Jan-Erik Aalbu sa på en pressekonferanse at han, i alle fall inntil videre, velger å stå i stillingen for å forsøke å rydde opp. Det er ikke så lett å se at det kan være bærekraftig. Selv om man legger til grunn at det stemmer at han var helt uvitende om jukset, skal en øverste leder ha bedre kontroll på hva som foregår i egne rekker enn det han har hatt. Da er det logiske steget å ta konsekvensen av svikten.

Også skipresident Tove Moe Dyrhaug legger seg på en “ta ansvar ved å bli sittende-linje”. Det var på skyhøy tid at den øverste valgte lederen viste seg i denne saken. Nå som hoppkomitélederen er borte, blir krisekommunikasjonen fra den helt toppen ekstra viktig i tiden som kommer.

Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål rundt skandalen. Hvem som har visst hva og hvem som har gjort hva, er to av de mest sentrale. Time for time blir det mer presserende for de utestengte utøverne å komme på banen, dersom det skal stå til troende at de ikke har visst om noe.

Uansett hva som måtte skje fremover, vil det bli oppgaven fra helvete å gjenreise en sport som ligger med brukket rygg. Det går neppe, fordi skaden er så stor.

Akkurat nå føles det som det bare er å legge ned.