Nå får sparekontoen en sterk konkurrent

Nye skatteregler i statsbudsjettet for 2026 gjør sparing i rentefond over tid mer lønnsomt enn før.

Årsaken er at skatten fra nyttår skal betales etter at fondsandelene er solgt.

Det er nytt fra 1. januar.

Endringen gir to fordeler som øker lønnsomheten over tid:

• Den utsatte skatten fører til en rentes-rente-effekt på sparingen.
• Den effektive skattesatsen reduseres.

Norske privatpersoner hadde ved utgangen av oktober 1540 milliarder kroner på kontoer uten bindingstid, ifølge SSB.

Beløpet inkluderer både spare- og lønnskontoer. I gjennomsnitt var den årlige sparerenten 2,8 prosent.

Normalt anbefales det å spare i aksjefond dersom sparingen skjer over mange år.

Likevel er det mange som velger å ha betydelige beløp på sparekonto over tid.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener endringene som kommer fra nyttår gjør rentefond til et godt alternativ til banksparing.

– Ja, jeg synes absolutt det. For dette er en mulighet til å få litt høyere avkastning, sier han.

Renten på rentefondene med lavest risiko har over tid ligget nær 5 prosent. Noen over, og noen under. Det viser Finansportalens oversikt.

Det er betydelig høyere enn en gjennomsnittlig sparerente i banken.

– I praksis ingen risiko

Nye skatteregler gjør rentefondene med svært lav risiko, de såkalte likviditetsfondene, til et godt alternativ til en sparekonto i banken.

– I praksis regner vi med at det ikke er noen risiko ved likviditetsfond. Fondene inneholder utlån til banker med garantier og de aller mest solide bedriftene i Norge, sier Næss.

På risikoskalaen som brukes for finansielle produkter i EU/EØS, har Slike rentefond oftest en risikovurdering på 1 av 7, det aller laveste nivået.

Til sammenligning har brede globale aksjeindeksfond fra for eksempel DNB og KLP en risikovurdering på 4 av 7.

– Vil bli mer populært

– Du slipper å betale skatten løpende hvert år. Du betaler skatten på rentene først når du selger fondet. Og hvis du selger fondet etter fem eller ti år, så blir dagens verdier av skatten litt lavere enn om du skulle betale hvert år, sier Næss.

Joar Hagatun er porteføljeforvalter hos spareappen Kron i Storebrand – og venter at flere nå vil velge rentefond i året som kommer.

– Vi forventer at likviditetsfond vil bli mer populært. For det har jo vært en god plassering allerede med god rente. Og så blir den nå enda litt bedre, i og med at vi får denne utsatte skattefordelen, sier han.

Mens man med en vanlig sparekonto i banken kan ta ut pengene om man ønsker det, tar det et par dager å ta ut sparepengene sine i et likviditetsfond.

– Viktig å være klar over gebyrene

Forbrukerøkonom Guro Sollien Eriksrud i Forbrukerrådet råder folk som vurderer rentefond som alternativ til banksparing, om å orientere seg på nettsidene til Forbrukerrådets finansportal.

– Der finner du full oversikt over både historiske renter og ulike gebyrer som er verdt å være klar over, sier hun.

Mens bankinnskudd er garantert av Bankenes sikringsfond med inntil 2 millioner kroner for hver innskyter i norske banker, er rentefond ikke omfattet av en slik garanti.