Nå kommer svar om prisvekst etter Midtøsten-krigen: – Trumps drømmetall

Ukens viktigste makrotall kommer mot slutten av uken. Torsdag kommer prisindeksen for privat konsum (PCE-deflatoren), etterfulgt av konsumindeksen (KPI) fredag,

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets mener prisindeksen for privat forbruk (PCE) i februar er viktigst, fordi det er den USAs sentralbank, Federal Reserve styrer etter. Samtidig sier han at KPI-indeksen er mer oppdatert, med marstallene, og at den derfor får med seg effekten av de økte bensinprisene etter at krigen Midtøsten startet.

– Det viktige i disse prisindeksene er ikke årsveksten, men den månedsveksten som viser hva som skjer med prisene nå. Prisindeksen for privat forbruk utenom mat og energi er ventet opp 0,4 prosent, som i januar. Måler vi denne kjerneprisveksten over de siste månedene, ligger den på en årstakt på rundt 3.4 prosent, og den har tiltatt de siste månedene.

Han mener problemet er enkelt:

– Prisveksten er ikke blitt lav i det hele tatt og den ligger godt over Feds prismål på 2 prosent, sier Andreassen.

Årsveksten for kjerneprisene er likevel ventet ned fra 3,1 i januar til 3,0 prosent i februar. Men også denne er for høy, mener han.

Trumps drømmetall

Inflasjonstallene som kommer fredag er for mars. Bloombergs estimat ligger på 3,2 prosent – opp fra 2,4 måneden før. Estimatet for kjerneinflasjon er på 2,7.

– Når samlet prisvekst vil stige kraftig, er det selvsagt fordi energiprisene har steget som følge av stengingen av Hormuzstredet. Her får Trump drømmetallet sitt i diskusjonen om dyrtiden, spøker Andreassen.

Sjeføkonomen peker på at hvis estimatet slår til, vil det være den høyeste prisveksten siden våren 2024.

– Da blir det vanskelig for ham å si at dette er «Biden-inflasjon».

– Han kommer vel til å si det likevel?

– Ja, men ingen tror ham lenger.

Andreassen tror ikke tallene vil ha nevneverdig effekt på markedene om de går inn. Det er selvsagt ingen overraskelse at prisveksten nå tar seg opp som følge av

– Men inflasjon langt over 3-tallet er ikke så moro.

Norsk Inflasjon preget av drivstoff og strøm

Fredag kommer også ferske inflasjonstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Norges Bank estimerer at prisveksten blir på 3,5 prosent, mens Bloombergs estimat ligger på 3,6 prosent. Februartallet lå på 2,7 prosent.

Andreassen forklarer økningen år mot år med to ting: Økningen i drivstoffprisene i mars i år og at strømprisen falt kraftig i mars i fjor.

– Det siste bidrar til at prisvekst på strøm målt år over år, selv om Norgespris er regnet inn. Det påvirker faktisk økningen i årsveksten mer enn økningen i bensin- og dieselprisene.

Norges Bank venter at kjerneinflasjonen, altså prisveksten utenom energipriser og avgifter, vil lande på 3,0 prosent, likt som i februar. Bloombergs estimat ligger på 3,1.

– Det vil i så fall bekrefte at prisveksten fortsatt er godt over prismålet og at den ikke er på vei tilbake til målet på 2 prosent.

I forrige uke varslet Norges Bank at det sannsynligvis ikke kommer flere rentekutt, men la heller frem en prognose som viste at styringsrenten kan heves fra 4,0 prosent til mellom 4,25 og 4,5 prosent ved utgangen av året.

– Om kjerneinflasjonen lander på 2,8 eller 2,9, vil ikke si at Norges Bank legger om kursen – en måned vil ikke endre deres vurdering. Men blir det lavere en antatt så er det godt nytt for sentralbanken og for Norges låntagere, sier Andreassen.

Venter fall i boligprisene

Onsdag legger Eiendom Norge frem boligprisstatistikk for mars.

I februar falt de sesongjusterte prisene med 0,3 prosent. Magnussen venter et nytt fall denne måned.

– Jeg venter en nedgang på 0,2 prosent sesongjustert. Norges Bank kom med sitt nye rentevarsel melding rett før påske, og deretter ble det vel ikke solgt så mange boliger. Men gjennom mars steg renteforventningene i markedet kraftig, og det har nok mange boligkjøpere fått med seg, slik de tilsynelatende gjorde da renteforventningene steg i februar.