Meninger
Kommentar
Donald Trump sier det rett ut. Jens Stoltenberg forsøker å dysse det ned.
Er fra Nordmøre, bor i Surnadal. Pendler til Oslo. Skriver om alt fra norsk politikk til kjønn, kongehus, energi, sosiale medier og krim.
– De tjener en formue, skrev Donald Trump om Norge på Truth Social tirsdag. Samme dag hadde New York Times en artikkel om inntektene som strømmer inn i den norske pengebingen.
Trumps poeng er at Norge og Storbritannia bør bore etter mer olje og gass. I sommer kan det bli mangel på flybensin som følge av Iran-krigen. Da står Syden-turen i fare.
Men ferien er langt fra det verste.
Dagens krise beskrives av flere som mer alvorlig enn oljekrisen på 1970-tallet, da bilene måtte stå.
Samtidig forsøker finansminister Jens Stoltenberg å dempe bildet av hvor mye Norge faktisk tjener på uroen.
I mars sa han at det er «feil å tro at Norge vil tjene på krigen».
Poenget hans er at avkastningen i finansmarkedene betyr mer for Norge enn oljeinntektene, og at vi kan tape når børsene faller. Han varslet også innstramminger i neste års statsbudsjett.
Men før Russlands fullskala-invasjon av Ukraina var oljefondet på rundt 12 000 milliarder kroner. Nå er det på over 20 000 milliarder.
Det er mulig uroen i Midtøsten over tid vil gi lavere avkastning. Ingen vet.
Erfaringen så langt er likevel det motsatte: Børsene har reist seg etter krig og uro, og oljefondet har fortsatt å vokse. Norge investerer langsiktig.
Stoltenberg har rett i at fred er best.
Samtidig som Trump rører i posten sin, har han også et poeng. Pengene strømmer inn i Norge når verden blir farligere. Det vil lønne seg for både Europa og Norge å hente opp mer olje og gass.
Så hvorfor snakker finansministeren ned inntektene?
Stoltenberg vil holde igjen pengebruken. Da passer det dårlig at pengene strømmer inn.
De siste månedene har Stoltenberg måttet gi etter: drivstoffavgiftene er kuttet mot hans vilje, og strømstøtten blir langt dyrere enn planlagt.
Samtidig bruker finansministeren renteargumentet til å advare mot økt pengebruk på samme måte som arbeidsgiverne argumenterer for moderate lønnsoppgjør.
aDonald TrumpbSylvi ListhaugcJens StoltenbergdJonas Gahr Støre
Budskapet er velkjent: Bruker vi for mye penger, må renta opp. Det har blitt et standard svar, nesten uansett hva problemet er.
Men nå utfordres også dette argumentet.
Espen Nakstad stilte nylig spørsmål i Aftenposten: Hjelper det egentlig å heve renta når prisveksten drives av krig i Iran?
Han understreket at han ikke er økonom, men fikk likevel et par kalde skuldere. Dagens Næringsliv var spydige med «pandemisjefen». Norges Bank avviste hovedpoenget, og trakk frem Tyrkia som eksempel.
Men Tyrkia er ikke verdens beste eksempel. Og Nakstad fikk da også støtte fra enkelte økonomer og LO, som har fremmet lignende poeng i flere år.
Lederen for Norges største parti derimot, svarer med å angripe LO som hun mener blander seg inn i rentesettingen.
Her risikerer Sylvi Listhaug å bomme. For folk flest bekymrer seg for renta og tåler at den diskuteres.
Spørsmålet er ikke om renta skal settes politisk, det er en stråmann. Debatten handler om hvor godt rentevåpenet virker mot den typen inflasjon vi får fremover.
– Det er bra at det er debatt om renta, sa statsministeren da han møtte i Stortinget onsdag.
For tiden vurderer regjeringen Norges Banks mandat.
På et seminar i mars tok en spansk toppøkonom til orde for å heve inflasjonsmålet til tre prosent.
Han kan ta feil.
Men det er heller ikke gitt at alle de tradisjonelle svarene treffer.
Stemmer det for eksempel at folk og næringsliv vil tilpasse seg høyere inflasjon om Norges Bank ikke agerer, slik økonomer stadig hevder?
Og hva med at økt rente trekker opp inflasjonen via husleiene, som utgjør rundt en tredel av den reelle prisveksten?
Det er skjerpende at det stilles spørsmål. Selv Trump og en pandemisjef kan av og til treffe.
Les også: Norge står foran et prissjokk
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

1 day ago
3







English (US)