Nå vil også Ap utrede strøm fra kjernekraft i Norge

Dermed kan det gå mot flertall på Stortinget for dette etter valget til høsten: Både Frp, Høyre og Senterpartiet vil utrede kjernekraft.

– Norge trenger mer kraft. Og vi trenger også å ta i bruk flere nye energikilder, sier Ap-nestleder Tonje Brenna.

Hun har ledet arbeidet med Aps nye valgprogram. Det legges fram i Bergen mandag. Hvis Ap vinner valget, er det dette programmet partiet ser for å seg å styre på.

– Vi vil være åpne og nysgjerrige på om og eventuelt hvordan kjernekraft kan få en plass i det norske kraftsystemet i fremtiden, sier Brenna til NRK.

Hun viser til at regjeringen allerede er i gang med å se på hvordan kjernekraft kan spille en rolle i den norske energimiksen i fremtiden.

Konkret i programforslaget heter det at Ap vil «utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge».

Ble slått ned

Internt i Ap har sterke krefter lenge kjempet for å få til en ny kurs på kjernekraft. Men veien fram til det forslaget en samlet programkomité nå har lagt på bordet, har vært kronglete.

Det står ingenting om kjernekraft i det programmet Ap styrer på i dag.

På landsmøtet i 2023 vedtok partiet en forsiktig formulering om at partiet er «åpne for ny kunnskap om alternative energiformer, som for eksempel kjernekraft».

Men dette vedtaket ble raskt slått ned av to sentrale statsråder i Ap, nemlig Terje Aasland og Espen Barth Eide.

Kjernekraft er dyrt, Norge har ingen erfaring med dette, og vi mangler en plan for lagring av atomavfall, var deres budskap i VG.

Erkjenner utfordringer

Brenna har ingen problemer med å innrømme at det er betydelige utfordringer knyttet til pris, tidsbruk og avfall forbundet med kjernekraft.

– Og ikke minst, hvis vi tenker på de arealkonfliktene som potensielt kan oppstå når kraftverk og avfall skal håndteres, så kommer ikke det til å bli enkelt. Men likevel trenger vi mer kraft, sier hun.

Aps fylkesleder i Møre og Romsdal, Hanne-Berit Brekken, har lenge ivret for en mer offensiv kjernekraftpolitikk i partiet.

– Det at det er langt fram i tid, er det beste argumentet for å starte i dag. Starter vi nå, så kan vi kanskje få det om ti år, sier hun til NRK.

Brekken erkjenner at prisen er høy for å bygge et kjernekraftverk, men viser til at prisen vil gå ned med såkalt modulære kraftverk.

– Men så må man også ha med seg at når et kjernekraftverk er nedbetalt, så leverer det strøm i 80–100 år etterpå.

Også flere andre partier har satt kjernekraft på sin dagsorden.

Lengst går Frp, som ønsker å «igangsette arbeidet med å implementere kjernekraft som en del av fremtidens energimiks».

Høyre vil «utrede kjernekraft som en del av Norges fremtidige kraftsystem».

I Sps programforslag vil partiet «vurdere kjernekraft som energikilde og følge opp den offentlige utredningen om kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge».

Uenige om olje og boliggrep

Det er to dissenser, eller uenigheter, i Aps ferske andreutkast.

I boligpolitikken ønsker et mindretall bestående av Astrid Hoem, Rune Bakervik, Kari Nessa Nordtun, Ahmed Lindov og Are Tomasgard å legge til følgende formulering:

«Ap vil bygge opp en sosial leieboligsektor gjennom å samarbeide med kommuner, næringsliv, ideelle- og boligbyggelagene om å satse på allmennboligprosjekter som bidrar til flere og rimeligere leieboliger.»

I oljepolitikken vil tidligere AUF-leder Astrid Hoem, som nå er statssekretær i Klima- og miljødepartementet, ha inn følgende formulering:

«Ap vil kun lete etter olje og gass i felt med allerede eksisterende infrastruktur.»

Arbeidsprogrammet for stortingsperioden 2025–2029 som skal behandles og vedtas på landsmøtet i starten av april.