Når 1.mai-togene går, står flere enn 100.000 unge utenfor arbeidslivet

2 hours ago 1

Nå trommer Landsorganisasjonen (LO) og fagforbundene sammen sine mer enn 1 million medlemmer til 1. mai-markering igjen.

I år står, i følge regjeringen, mer enn 100.000 unge utenfor arbeid og utdanning på arbeidernes kamp- og solidaritetsdag.

De unge blir ledige først – og lengst

Siden mars 2022 har ledigheten i Norge økt fra 3 til 4,7 prosent ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

– Fra statistikken vet vi at når ledigheten øker, er det i stor grad unge som blir ledige først, og de blir ledige lengst, sier Eli Smeplass.

Hun er professor ved NTNU Institutt for lærerutdanning og har forsket på unge som tar yrkesfag.

– Det betyr at vi som samfunn må ha et særskilt blikk på risikoen med å havne utenfor utdanning og arbeidsliv, utdyper hun.

Nytt program kan sikre flere veier inn

Ungdomsløftet til regjeringen er at 30.000 flere unge under 30 år skal ut i arbeid eller utdanning innen 2030.

– Vi må passe på at det er tilbud som er inkluderende og motiverende. Derfor må vi også sikre at det er mange måter å komme ut i arbeidslivet på. Fremtidens arbeidsmarked skal være fleksibelt, men komme arbeidstakere til gode, sier Smeplass.

– Vi må også passe på slik at vi ikke presser sårbare unge over i en situasjon hvor de tvinges til å ta arbeid som ikke gir den sosiale og økonomiske tryggheten de trenger, legger hun til.

Unge i arbeid – et samfunnsansvar

Professor Marit Christensen ved NTNU Institutt for psykologi sier at det er et samfunnsansvar å gi unge inngang til arbeidslivet.

Det at flere unge ikke kommer seg ut i jobb, er dårlig både for samfunnet og for organisasjoner, mener hun.

– Når eldrebølgen kommer, er vi i Norge avhengige av å ha flest mulig unge i arbeid. Særlig helse- og omsorgssektoren er sårbar, og trenger flere hender, sier arbeidslivsforskeren.

– Ansvaret må deles på flere

I takt med at SSB oppdaterer månedstallene i Arbeidskraftundersøkelsen, kommer historiene.

Unge som forteller om hvordan det føles å skrive hundrevis av jobbsøknader, uten å få svar.

Noen har hverken jobb eller utdanning. Andre har mye utdanning, men sitter i erfaringsfella. De får ikke jobberfaring, fordi kravet for å få jobb er erfaring.

– Trepartssamarbeidet er viktig for å løse disse utfordringene, påpeker Christensen.

Trepartssamarbeid er samarbeid mellom organisasjoner som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere (partene) og staten.

Samarbeidet omfatter i hovedsak arbeidslivsspørsmål.

Unge har erfaring voksne mangler

NAV, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner kan for eksempel gå sammen for å lette overgangen mellom skole og arbeid.

Slik kan de unge får en reell mulighet til å bygge karriere via praksis- og lærlingeplasser samt tilrettelagte ansettelser, mener Christensen.

– I dag har de en digital kompetanse som mange av oss voksne ikke har – og som er etterspurt. Kanskje bør vi se litt annerledes på unge. Ikke bare se på erfaringen de mangler, men heller vektlegge den kompetansen de faktisk har, sier hun.

Stress, avmakt, uhelse

Langvarig arbeidsledighet og ufrivillig avmakt henger ofte sammen med høyere stressnivå, depresjon, angst og mindre fysisk aktivitet.

Andre uheldige følger er negativ stempling og mindre sosialt nettverk, ifølge Christensen.

Arbeid derimot, er ofte helsefremmende i seg selv, mener forskeren. Det gir opplevelse av mening, struktur i dagliglivet, status og lønn.

– I de viktige overgangsfasene mellom skole og arbeid, mister vi en del. Over hele Europa har det vært en økning i både spredning og alvorlighetsgrad når det gjelder mentale lidelser, særlig blant unge, sier hun.

KI legger premissene

Den første 1.mai-feiringen i Norge ble gjennomført i 1890. I Kristiania marsjerte 3.600 mennesker under parolen «Normalarbejdsdag 8 timer », står det på LO sine nettsider.

Kampen for tilværelsen og et bedre arbeidsliv fortsetter. Samtidig har kunstig intelligens entret banen, og jobber i rasende tempo som premissleverandør for fremtidens arbeidsliv.

– Før KI slo ned for fullt, var det gjerne stillinger med lav kompetanse og rutinepregede oppgaver som ble ansett for å være størst i fare for automatisering, sier Roger A. Søraa.

Han er professor ved Senter for Teknologi og Samfunn på NTNU.

Han forsker også på KI brukt for rekruttering. Et mål i dette europeiske forskningsprosjektet er å få innsikt som kan redusere diskriminering og skjevheter i ansettelser.

KI kan lese – og forkaste søknader

– Nå ser vi imidlertid at digital teknologi kan erstatte mange flere arbeidstyper. Kreative yrker, og jobber der store mengder data kan analyseres raskt av KI, er også utsatt nå, sier Søraa.

Automatiseringen av inngangsstillinger startet egentlig før den store KI-bølgen kom, utdyper han.

– Vi har for eksempel lenge sett at selvbetjeningskassene i butikker gjør det vanskeligere for ufaglærte å få startjobber, sier han.

Mange arbeidsgivere bruker KI i rekruttering. Maskinene kan lese, analysere og filtrere vekk søknader før et menneske i det hele tatt har sett dem, ifølge professoren.

Hvordan håndterer KI fordommer?

Fordi KI trener på historiske data, kan algoritmenes favorittsøkere komme til å ligne folk som allerede er ansatt.

Kan KI skape enda flere barrierer for unge jobbsøkere? Kan KI reprodusere fordommer?

– Risikoen er at historisk diskriminerende data reproduserer utestengelse. Flere grupper har historisk vært diskriminert i jobbsøkingsprosesser. Kvinner, innvandrere, for unge eller for gamle arbeidssøkere. Dette er bare noen eksempler på grupper som har møtt rigide prosesser og HR-avdelinger som historisk har forkastet CV-ene deres, sier Søraa.

Selv om KI risikerer å reprodusere fordommer, kan teknologien også hjelpe rekrutterere å bli bevisst egne fordommer, mener professoren.

– Hvis HR-personale får god opplæring og får delta i prosessen med å utvikle og ta i bruk KI, kan verktøyene bidra til grundigere avgjørelser. Vi ser jo også at jobbsøkere i stor grad bruker KI for å søke jobber, sier Roger A. Søraa.

Unge strømmer til yrkesfag

Nøyaktig én uke før årets 1. mai tog setter seg i bevegelse, kom tallene: 55 prosent av årets søkere til videregående skole har yrkesfag som førsteønske.

Dette er tredje året på rad med økning, og tallet har aldri vært høyere.

Professor Eli Smeplass sier at denne gruppa er mye mer fleksibel i sine tanker om fremtiden, enn voksne som bekymrer seg for KI, verdenskonflikter og usikkerhet.

Smeplass er ikke med på at elevene strømmer til fagarbeid, fordi de flykter fra et akademisert arbeidsmarked med færre jobbmuligheter.

– Yrkesfag er rett og slett gøy

– Jeg ser ingenting som tyder på at populariteten til yrkesfagene kan forklares med en slik langsiktig tankegang, sier Smeplass.

Hun vil ikke bruke mangelforklaringer - hverken den ene eller andre veien.

– Yrkesfag er rett og slett ganske gøy. Mange har fått litt nok av den teoritunge grunnskolen og ser det som en spennende mulighet, sier hun.

Hun er heller ikke med på at dagens unge er mer pragmatiske og markedsorienterte enn unge var før.

– Jeg finner ingen tegn til dette. Da vi spurte unge mennesker om hvorfor de valgte yrkesfag, var det kun et fåtall som hadde en langsiktig karriereplan. De fleste mener at praktiske yrker virker interessante, og mange fremhever at de kommer raskere ut i jobb. Men først og fremst er de veldig åpne for hva fremtiden kan bringe, sier hun.

Optimisme – og bekymring

Så, ser NTNU-forskerne på framtidas arbeidsliv med bekymring eller optimisme? Og hva kan gjøres for at det skal gå oss vel?

Professor Marit Christensen mener vi bør se på fremtiden med konstruktiv optimisme og bekymring – samtidig.

– Noen jobber blir faset ut, måten vi jobber på forandres. Mye vil endre seg for mange. Det er mye vi ikke vet, sier hun.

Arbeidstrening er viktig

Situasjonen for mange unge kan bli bedre, mener arbeidslivsforskeren.

Da må fagbevegelse, utdanning, NAV og arbeidsgivere samspille og gi tydelige veier til læreplass, praksis og lavterskelansettelser.

Én tanke er å utvikle og finansiere programmer som kobler arbeidstrening til helse og velvære.

Christensen mener det kan gi unge reell erfaring gjennom praksis, kvalifiseringstrening og bruk av mentorer.

– Vi trenger også tydelige praksiser rundt for eksempel sertifisering, kortere prosjekter og traineestillinger, nettopp for å gi erfaring for å få erfaring, sier NTNU-forskeren.

Inkludering og kompetansegap

Eli Smeplass mener vi er nokså godt rustet for utfordringer som vi nå kjenner til.

Hun ser samtidig risiko: Vi klarer kanskje ikke å opprettholde et inkluderende arbeidsliv, og konkurranseevnen kan svekkes fordi vi mangler riktig kompetanse.

– Næringsliv og politikere må sammen finne ut av hvordan vi skal løse dimensjonering. Arbeidstakeres rettigheter er en viktig del av norsk arbeidslivs suksess, og gjør omstilling til et felles prosjekt, mener Smeplass.

– Med så mye penger vi har på bok, så skulle man tro at vi har råd til å satse på utdanningen til neste generasjon, sier hun.

Alt arbeid trenger ikke folk

Professor Roger A. Søraa slår fast at det er umulig å spå hvordan teknologi påvirker framtida.

Han sier at det var få som så for seg den enorme påvirkningen generativ KI har fått de siste par årene. Men det samme kan sies om både hjulet, traktoren og internett, påpeker han.

– Samfunnet må tilpasse seg og ta i bruk teknologi på smarte måter. Vi trenger å være kritiske i møtet med nye verktøy og virkeligheter. Folk trenger arbeid, men ikke alt arbeid trenger nødvendigvis folk. Derfor er det viktig at samfunnet er omstillingsdyktig og at vi er nøye med å avveie både muligheter og barrierer teknologi som KI skaper, sier han.