Når ansiktet ditt kan få deg fengslet

«NO MASKS!» skriver Trump på sitt sosiale mediet «Truth Social» til de som demonstrerer mot Israelsk krigføring i Gaza utenfor amerikanske universiteter.

– Det er nettopp fordi at hvis du har på deg en maske, så kan ikke ansikts­gjenkjenningen gjenkjenne ansiktet ditt, sier Jill Walker Rettberg.

Hun er professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen og har i flere år forsket på hvordan maskiner endrer måten vi ser verden på.

– Det har en nedkjølende effekt, hvor folk unngår å ytre seg fordi de blir overvåket.

Nå brukes denne teknologien i kombinasjon med kunstig intelligens for å gjenkjenne ansikter, identifisere folk og kartlegge mennesker i flere land.

Teknologien har raskt blitt en sentral del av moderne overvåkning, og har spredt seg særlig fort i USA, forteller Walker Rettberg.

– Teknologiindustrien pusher denne typen teknologi, sier hun.

– Du har store firmaer som Palantir, som selger denne teknologien. Teknologi­industrien er svært sterk og tjener mye på at mer og mer data samles inn om alle.

Hun mener de store teknologiselskapene spiller på folks redsel, og presenterer teknologien som noe som skal beskytte dem.

Bra verktøy for autoritære stater

– Det gir en følelse av å ha mer kontroll, og det skremmer borgere. Man får mindre rom for å ytre seg fritt og man får mindre privatliv, forteller Walker Rettberg.

Hun er ikke i tvil om at ansik­gjenkjennings­teknologi er veldig mye verdt for autoritære stater.

Amnesty skriver på sine nettsider at ansikts­gjenkjenning undergraver ytrings- og forsamlings­friheten, fordi de som er med på demonstrasjoner eller andre forsamlinger kan frykte at deres deltakelse blir registrert og kanskje en gang brukt mot dem.

I Ungarn skjer dette nå. I mars vedtok nasjonal­forsamlingen å forby deltakelse i pride-parader.

Der får politiet lov til å bruke ansiktsgjenkjenning for å identifisere de som bryter forbudet.

– Hvis noen bryter dette forbudet mot pride, så skal myndighetene i Ungarn bruke ansiktsgjenkjenning for å spore demonstrantene og straffeforfølge dem, forteller Phd ved Senter for rettsinformatikk ved UiO, Naomi Lintvedt.

– Det er et voldsomt maktmiddel som selvfølgelig vil ha en veldig nedkjølende effekt, forteller hun.

Budapest pride finner seg ikke i forbudet. I en uttalelse til NRK sier de at dette åpner for at enhver fredelig demonstrasjon kan forbys.

– Vi spør Viktor Orbáns regjering: Hvordan vil de garantere at alle ungarske borgere, inkludert LHBT-personer, kan leve og protestere fritt? Hvis de ikke kan garantere dette, er det en innrømmelse av deres egen inkompetanse, hevder de.

Hundrevis av millioner kameraer

Teknologien har blitt tatt i bruk lenge.

I Iran brukes ansiktsgjenkjenning for å straffe kvinner som ikke bruker hijab.

Og under de store demonstrasjonene i Hongkong i 2019 forsøkte demonstrantene febrilsk å holde ansiktene sine skjult, ifølge The New York Times.

Men politiet svarte med å tvinge demonstrantene til å åpne mobilene sine med ansikts­gjenkjenning.

Under Xi Jinping har Kina utvidet overvåkningen av innbyggerne sine.

Myndighetene har installert hundrevis av millioner av kameraer med ansiktsgjenkjenning, under prosjekter som Skynet og Sharp Eyes.

Disse kameraene overvåker offentlige steder og kan identifisere mennesker på sekunder.

Målet er å overvåke 100 prosent av alle offentlige områder i landet.

Mange av de ledende selskapene innen ansiktsgjenkjennelses-teknologi er kinesiske, og de eksporter denne teknologien til land verden rundt.

Hva med Norge?

KI-forordningen, en lov for regulering av kunstig intelligens, er vedtatt i EU.

Her hjemme skal den gradvis bli en del av norsk lov i løpet av 2026. Loven forbyr politiet å ta i bruk KI-systemer for ansiktsgjenkjenning i sanntid, forteller Lintvedt ved UiO.

Men det er noen unntak, som for eksempel for å finne barn som er savnet.

Loven åpner også for bruk til å etterforske enkelte straffbare handlinger. Det vil heller ikke være forbudt å bruke KI til ansiktsgjenkjenning hvis den brukes i etterkant av en hendelse, og ikke i sanntid.

Det kan være grunnen til at EU-landet Ungarn mener de kan ta i bruk teknologien for å hindre pride-markeringer.

Ifølge Lintvedt er dette et av de mest omdiskuterte punktene i KI-forordningen.

– Ansiktsgjenkjenningsteknologi er et veldig kraftfullt verktøy som bør brukes i svært begrenset grad, sier Lintvedt.

– Det kan være nødvendig noen ganger, men det bør ikke brukes mer enn det må. Fordi fjeset ditt er jo veldig personlig.

KI-loven forbyr ikke ansiktsgjenkjenning i sanntid i det offentlig rom for andre enn politiet, skriver Teknologirådet. Stortinget må derfor etter hvert ta stilling til hva som skal være tillatt i Norge og om de vil stramme inn mer enn det som er vedtatt av EU.